- Når ledere skal vurdere hvilke ansatte som er best egnet i jobben, spiller trynefaktoren en betydelig rolle. Ofte handler det om man liker hverandre eller ikke, sier Robert Salomon, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet.

Egnet

Bakgrunnen er et forprosjekt utført blant ansatte i flere statlige virksomheter nylig. Resultatene sparker bein under gamle teser om at formell kompetanse og ansiennitet avgjør hvem som må gå når staben skal slankes.

- Mange ansatte opplever det som vilkårlig hvem som må gå. Oftere og oftere er det den såkalte realkompetansen som avgjør. Det åpner for trynefaktoren, sier Salomon.

Realkompetanse er kort sagt hvor egnet de ansatte regnes for å være til jobben. Der hvor "visse sosiale hensyn" er avgjørende, spiller trynefaktoren en mindre rolle.

Da er det snakk om målbare kriterier som familieforhold, forsørgerbyrde og alder.

I næringslivet

- Problemet er at realkompetanse bygger på lite målbare kriterier. De er dessuten sjelden fastsatt på forhånd, sier Salomon.

Salomon mener tendensen er direkte overførbar til privat sektor. Situasjonen er stort sett den samme i næringslivet.

Ledelsen begrunner hvem de vil sparke med "magefølelse". De som rammes, mener det er trynefaktoren som avgjør.

- Dessuten virker det som de kritiske og kreative får sparken, mens de konforme og tause får bli, sier Robert Salomon.