Pensjonskommisjonens forslag til fremtidig pensjonssystem innebærer ingen revolusjon. Dette gjør det desto mer sannsynlig at forslaget går igjennom i Stortinget med forholdsvis små endringer. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding for Stortinget i høst, og foreløpig er planen at et nytt system skal bankes i løpet av 2005.
Flat struktur gir omfordeling
Blir fremtidens folketrygd som kommisjonen foreslår, kommer vi fortsatt til å ha et forholdsvis flatt pensjonssystem:
- Lave inntekter vil få høyere pensjon enn de ville fått i et privat system, mens
- høyere inntekter vil få mindre i pensjon enn de ville hatt i et fullt ut privat system.
Omtrent som før
Ser man grovt på på utbetalinger av pensjon i forhold til hva man har hatt i lønn som yrkesaktiv, likner det skisserte systemet ganske mye på dagens folketrygd. Dersom en ikke finregner i tusenlapper, er det nemlig små forskjeller på hvordan systemet gir pensjonsutbetalinger i forhold til inntekt.
Profilen til de to pensjonssystemene ser du nedenfor.
Om økningen på 10 - 50 tusen kroner i året for lønninger over 350.000 er mye eller lite, overlater vi til politikerne å vurdere. Det som tydelig går fram er at de to systemene har tilnærmet lik omfordelingsprofil.
Kutt?
Mange fremstiller kommisjonens konklusjoner som "kutt" i fremtidige pensjoner. Kuttene i forslaget skyldes først og fremst at AFP-ordningen foreslås fjernet, det vil si at man fjerner dagens mulighet til å gå av som 62-åring med omtrent like god pensjon som man ville fått ved 67 år. For dem som ikke kan bli omfattet av AFP-ordningen, representerer ikke dette et kutt. Pensjonsalderen foreslås til 67 år, som før. Blant de nye alderspensjonistene i 2001 var anslagsvis 40 prosent verken AFP- eller uførepensjonister før de ble alderspensjonister.
I følge kommisjonens, betyr forslagene en innsparing på 20 prosent i folketrygdens utgifter i forhold til å la pensjonreglene forbli som de er i dag. Hvorvidt dette kvalifiserer til "kuttebetegnelsen" er avhengig av øynene som ser. Kommisjonen anslår at dersom vi lever videre med dagens regler, vil folketrygdens pensjonutgifter fordobles reelt fram mot 2050.
Mye av innsparingene i kommisjonens forslag skyldet innføringen av et "delingstall", som innebærer at størrelsen på den årlige pensjonsutbetalingen for den enkelte aldersgruppe knyttes til utviklingen i forventet levealder. Nåverdien av utbetalt pensjon over livsløpet skal være uavhengig av når man begynner å ta ut pensjonen.
En siste forklaring på at kommisjonens rapport omtales som et "kutteforslag", kan skyldes beregninger gjort av pressen tidligere denne uken, hvor man har tatt utgangspunkt i 40 års opptjeningstid i folketrygden. Disse viste en nedgang i pensjonsutbetalingene i størrelsesorden 5 - 10.000 kroner for inntekter på 250 - 350.000 kroner (4 til 6 G).
En person som går av med pensjon ved 67 år må ha begynt i arbeid som 27-åring for å oppnå 40 års opptjeningstid. Begynner man som 24-åring, har man jobbet i 43 år før pensjonsalderen. Å begynne i arbeidslivet som 27-åring er trolig forbeholdt folk med lengre høyere utdanning.
Statistisk sentralbyrå har valgt 43 års opptjeningstid som normtall for flere av kommisjonens beregninger.
- Å legge 40 års opptjeningstid til grunn for beregningene ville ha vært urimelig, fordi med dagens yrkesmønster, har både kvinner og menn lengre opptjeningstid enn dette, sier forsker Dennis Fredriksen i Statistisk sentralbyrå, som har bistått kommisjonen i konsekvensberegningene.
Levestandard
Pensjonssystemets evne til å opprettholde folks levestandard når de går av med pensjon (standardsikringen) regnes i dagens system til cirka 50 prosent. Det vil si at du som pensjonist vil få utbetalt omtrent halvparten av hva du har hatt i lønn. I det foreslåtte systemet, blir denne prosenten 54 etter 43 år i arbeid.
Lurer du på hva du får av folketrygden etter dagens system, kan du prøve vår kalkulator.
For de med lave inntekter
I dagens system, får du uttelling for å jobbe først hvis du tjener noe over cirka 160.000 kroner året. Inntekter lavere enn dette får minstepensjon på cirka 102.000 kroner året.
Grensen for hvilken hvilken inntekt en må ha for å få noe pensjon ut over den minste garanterte pensjonen forslås til 105.000 kroner av pensjonskommisjonen.
Det blir derfor viktigere for folk å jobbe, selv om de tjener forholdsvis lite
For de med høye inntekter
Dagens pensjonssystem gir ikke uttelling i pensjonen når inntekten overstiger rundt 700.000 kroner. I det foreslåtte systemet senkes dette taket til 455.000 kroner.
Motivasjonen for å jobbe blir større
De store forskjellene i forhold til dagens system ligger i insentivene (motivasjonen) for å jobbe. For hvert år du jobber før fylte 67 år, tjener du opp rettigheter til å få utbetalt 1,25 prosent av lønnen din. Etter 43 år, har du rett på cirka 54 prosent av lønnen i pensjon. Jobber du mer, kan du få enda mer.
Det er dette som skaper den store forskjellen fra dagens system, hvor det er nærmest likegyldig om du jobber eller ikke etter de første 40 årene. Det blir veldig lønnsomt å jobbe mer enn 40 år, og svært ulønnsomt å jobbe mindre.
Nytt system, men også nye kvinner
Utslagene av å fjerne 20-årsregelen hevdes å slå uheldig ut for kvinner med hjemmearbeid. Her er det imidlertid stor forskjell på gårsdagens og dagens yrkesaktive kvinner. Kvinner født i 1950 eller tidligere skal få pensjon fullt ut etter dagens system. Kvinner født mellom 1951 og 1964 vil få sin pensjon etter en blanding av gammelt og nytt system, mens de født i 1965 og senere skal fullt ut forholde seg til det nye systemet.
Det er store forskjeller på etterkrigstidens kvinner og dagens 40-åringer. Norge har i dag en av verdens høyeste arbeidsrater blant kvinner: cirka 70 prosent. For dagens kvinner er derfor ikke regelen om at pensjonen skal beregnes etter inntekten de beste 20 årene like viktig som før, da det var langt vanligere å jobbe hjemme i lengre perioder av livet. Dette er også blitt understreket av kommisjonsmedlem og professor Asbjørn Rødseth i vår tidligere artikkel.
Lurer du på hva du får av folketrygden etter dagens system? Prøv vår kalkulator!
