Sony har lang tradisjon for å lage mobiltelefoner, særlig om man regner med Ericsson-tiden. Japanerne kjøpte seg nemlig inn i daværende Ericsson i 2001, før de kjøpte hele selskapet ti år senere.
Og i mange år var Sony helt i tetssjiktet på mobilfronten, men de fem siste årene har selskapet til en viss grad falt bak de beste etter vår mening, kanskje spesielt på design- og kamerafronten. Den siste sekseren til en Sony-telefon gav vi til Xperia Z3 for seks år siden.
Som jo egentlig er ganske rart. I de aller fleste telefoner sitter det bildebrikker fra Sony, og selskapet har også blitt en svært anerkjent aktør i systemkameramarkedet med sin stadig voksende rekke av Alpha-kameraer.
Reboot
I fjor sommer gjorde Sony en «reboot» av Xperia-serien. Borte var både X-er og Z-er i modellnavnene, der flaggskipet kort og godt het Xperia 1, og med Xperia 5 og Xperia 10 som rimeligere varianter.
Denne sommeren er toppmodellen oppgradert i form av dagens testprodukt: Xperia 1 II. Sony selv uttaler modellen som «Xperia 1 mark two», en notasjon som også er ganske vanlig i kameramarkedet.
Uvanlig formfaktor
Fremdeles dreier det seg om en telefon med nokså uvanlig formfaktor. Sammenlignet med konkurrentene er den nemlig høyere og smalere enn normalen, med et skjermaspekt på hele 21:9.
Det gjør både at du får plass til mer innhold i høyden når du surfer på nettet og den slags, og holder du den på tvers, vil Hollywood-produksjoner i 21:9-format fylle hele skjermen. Ulempen er selvsagt at produksjoner i 16:9 da vil gi deg sorte kanter på sidene eller kappes i topp og bunn om du vil at bildet skal strekke seg helt ut til sidene:
Du vil også oppleve at ikke alle apper utnytter hele skjermarealet. Blant annet har vi testet flere spill som vises med et par centimeters tomrom i bunnen.
Som forgjengeren har skjermen 4K-oppløsning, altså med 3860 punkter langs den lengste siden (3860x1644). Det gir en pikseltetthet på svimlende 643 punkter per tomme – den skarpeste skjermen i dagens mobilmarked. Men vi skal gladelig innrømme at vi i daglig bruk ikke ser at denne skjermen er noe skarpere enn de andre toppmodellene, og at så høy oppløsning nok er litt «overkill» på en så liten skjerm.
Da hadde vi heller satt pris på 90 eller 120 Hz bildefrekvens, som stadig flere konkurrenter har fått. Riktignok har Sony bakt inn funksjoner for å «fake» høyere oppdateringsfrekvens, men det merkes godt for vår del at denne skjermen ikke er 90 Hz.
Ellers er 6,5"-skjermen av Amoled-typen, med HDR-støtte. Den ser meget bra ut - i overkant kalde farger ut av boksen etter vår smak, men det lar seg justere i innstillingene. Den har heller ikke like god lysstyrke som de beste, så i sterkt sollys finnes det bedre alternativer.
Del skjermen
Sonys brukergrensesnitt er nokså tett opptil det originale fra Google, men med noen ekstra funksjoner på toppen.
Som hos forgjengeren kan du dele skjermen i to for å kjøre to apper på hver sin del av skjermen, og du kan lage snarveier til slike duetter, der du for eksempel kan se en YouTube-video på én del av skjermen mens du SMS-er med noen i det andre vinduet. Dog er ikke alle apper som støtter slik visning, der Netflix og Messenger er eksempler (det var de to du hadde lyst til å bruke samtidig, ja?).
En annen funksjon er «Sidesans» - et felt med snarveier som spretter inn fra siden når du prikker to ganger på sidekanten. Den får vi aldri til å sitte helt i fingrene, der vi i stedet får klikket på ikoner på hjemskjermen tre-fire ganger først, og nytten er uansett begrenset, spør du oss.
Verdt å sette pris på er i hvert fall at Sony har holdt seg til Googles tjenester. For eksempel er det bare én nettleser (Chrome), én galleri-app (Google Foto) og én kalenderapp (Google Kalender). Noen apper kommer også forhåndsinstallert på telefonen, som Call of Duty mobile (som utnytter hele skjermen), LinkedIn og musikktjenesten Tidal, der du får tre måneder gratis.
Sidemontert fingeravtrykksleser
Jeg har aldri vært noen stor fan av Sonys løsning på fingeravtrykksleseren, som er plassert på midten av høyre langside. For den som er høyrehendt er den sikkert perfekt, der tommelen treffer rett på, men for oss som foretrekker å holde den i venstre hånd, er man nødt til å bruke enten peke- eller langfingeren som da treffer leseren fra baksiden.
Heldigvis er Sony-telefonen såpass slank (71,1 mm) at de fleste bør rekke greit over med fingerne på venstre hånd, og kontra Xperia 1 har Sony nå gjort dette til en knapp også, slik at man slipper en egen liten knapp for å slukke skjermen.
Men litt for ofte må jeg prøve 2-3 ganger før telefonen låses opp, og det er etter at jeg har lagt inn fingeren to ganger – før det var det enda verre. Xperia 1 II byr heller ikke på ansiktsgjenkjenning som et alternativ. Ei heller tennes skjermen skikkelig når du løfter telefonen, utover en klokke og inntil fire varslingsikoner, men du får ikke sett innholdet i varslene direkte fra denne skjermen, og for min del er det et savn - jeg liker å kunne løfte telefonen til ansiktet og kjapt se varselet jeg nettopp kjente i lomma.
Positivt er det imidlertid at Sony har bevart varslingslampa, som har blitt borte hos stadig flere av konkurrentene, altså den lille LED-pæra som blinker innimellom når du har et ulest varsel. Det er ikke det eneste Sony har beholdt, for jammen har ikke Xperia 1 II den gode, gamle 3,5 mm-porten på toppen også, som gjør at du kan putte i kablede hodetelefoner. Det er det ikke mange av konkurrentene som kan by på.
Trippelkamera +1
Som sin forgjenger har også Xperia 1 II tre kameraer med ulike brennvidder på baksiden, men i tillegg har den også fått et såkalt TOF-kamera, som hjelper til med å kalkulere dybden i bildet.
Her er kameraformasjonen endret noe fra Xperia 1. Forgjengeren hadde brennvidder tilsvarende 16, 26 og 52 mm, mens mark II-utgaven har 16, 24 og 70 mm, altså med snaue 3x optisk zoom fra hovedobjektivet. Her er detaljene:
- Hovedkamera: ~24 mm, 1/1,7" bildebrikke, 12 Mp, f/1,7, optisk stabilisering
- Telekamera: ~70 mm, 1/3,4" bildebrikke, 12 Mp, f/2,4, optisk stabilisering
- Ultravidvinkel: ~16 mm, 1/2,55" bildebrikke, 12 Mp, f/2,2
Verdt å sette pris på er også at kameraet har meget god autofokus (fasedeteksjon på alle tre), og også Sonys øye-autofokus, som automatisk fokuserer på øyne om den ser noen – det være seg på mennesker eller dyr. Kameraet er også i stand til å ta 20 bilder i sekundet med kontinuerlig autofokus – det er også svært imponerende.
Men kameraappen – hvor skal jeg begynne? For det første er det tre av dem. Du har den «vanlige» appen, samt to "Pro"-apper i form av Photo Pro (til bilder) og Cinema Pro (til video).
De to siste lar deg tukle med det meste av innstillinger og er myntet på mer avanserte brukere. Særlig videointeresserte vil finne stor glede i Cinema Pro, som lar deg bruke en håndfull fargeprofiler (LUTs) og skru på mange innstillinger. Og du kan definitivt få mer ut av bildene med Photo Pro-appen, selv om vi her stusser litt over at du må bruke den fysiske knappen som utløserknapp og at du ikke får brukt frontkameraet. Den støtter for øvrig ikke raw-format ennå, men det skal visst komme i en fremtidig oppdatering.
Men mannen i gata vil nok bruke den vanlige fotoappen, og den bør Sony få pusset opp snart, for her er det mye rusk - for eksempel hva gjelder zooming. Du kan velge hvilket av de tre objektivene du vil ta bilde med, men hvis du sprer to fingre for å zoome, hopper den ikke mellom objektivene. Velger du 24 mm-objektivet og zoomer inn til 3x (som er maks) vil du altså bare få en 3x digital zoom i stedet for at den bytter over til 70 mm-objektivet, som så og si alle konkurrenter har fått til skikkelig. Under ser du at det utgjør en ganske dramatisk forskjell på bildekvaliteten:
Enkelte av funksjonene virker også egentlig å være egne apper. Starter du kameraet direkte fra låseskjermen (eller med den dedikerte kameraknappen) og bytter modus, for eksempel til «Selvportrett», får du først opp et varsel om at telefonen er låst som du må trykke ok til, og så må du inn med fingeravtrykk eller pinkode for å låse opp før du får byttet. Det gjelder også om du vil endre på enkelte av innstillingene i kameramenyen. Dette kan jeg ikke huske å ha opplevd hos noen av Sonys konkurrenter.
Det er mye annet grums også. Bokeh-modus, som gir uskarpe bakgrunner velegnet til portretter, fungerer bare med 24 mm-kameraet og ikke med 70 mm-kameraet, som er en langt mer egnet brennvidde for portretter, spør du oss. Og at skjermen blinker hvitt i det du starter kameraappen er ganske sjenerende i mørket. Faktisk har vi også opplevd en «kan ikke starte kameraet»-melding også, som gjorde at vi måtte ta en omstart av hele telefonen.
Merkelig nok får du bare filmet sakte film med inntil 120 bilder i sekundet, selv om Sony var først ute med ultra-saktefilm (960 bilder i sekundet) allerede for tre år siden. 4K-oppløsning med 60 bilder i sekundet støttes heldigvis, selv om telefonen da advarer deg om den kan bli varm. Det er det noen år siden vi har sett.
Sonys kameraapp er med andre ord alt for svak.
Bildekvaliteten er imidlertid god. Vi liker at telefonen har en fysisk kameraknapp som kan trykkes halvveis ned for å fokusere, akkurat som på vanlige kameraer, og stort sett får vi fine bilder fra Sony-kameraet med godt detaljnivå og korrekte farger.
I høykontrastsituasjoner får du mye bedre bilder med Photo Pro-appen, siden du her kan aktivere automatisk HDR, noe vi ikke finner noe valg for i den vanlige appen. Her er et utsnitt fra et bilde vi tok med begge appene, og som du ser får du mer detaljer både i lyse og mørke partier i Photo Pro-varianten, der himmelen er ganske blåst ut på bildet tatt med den vanlige appen.
Men hvorfor blir det ikke sånn i den vanlige kameraappen også? Vi klør oss i hodet der - automatisk HDR er noe ALLE andre har hatt i den vanlige kameraappen i en årrekke.
Xperia 1 II har heller ingen dedikert nattmodus, men gjør det ikke så verst i mørket allikevel. I eksempelet under har vi tatt bilde side om side med Huaweis toppmodell fra i fjor, P30 Pro (på auto, ikke egen nattmodus), og selv om Huawei-telefonen har «slått på lyset» her, med ISO-verdi på vanvittige 51200, repesenterer Sonys bilde situasjonen slik den var, for det var virkelig så mørkt i låven da bildet ble tatt.
Frontkameraet, derimot, er ikke like mye å skryte av, men gjør jobben greit nok. Vi synes heller ikke teleobjektivet gjør en spesielt imponerende jobb, der bildene får et noe uskarpt preg, men som du så over er det uansett langt bedre enn å zoome med hovedkameraet.
Vil du se flere bilder tatt med Xperia 1 II, har vi lagt en god håndfull av dem i dette Google Foto-albumet.
Svært god ytelse
Som forventet av en toppmodell til 12.000 kroner har Xperia 1 II svært rask maskinvare, der Qualcomms toppmodell, Snapdragon 965, står for prosesseringen. Den er paret med 256 GB UFS 3.0-lagring, som også er den kjappeste å få tak i i dag, og 8 GB arbeidsminne. Lagringsplassen kan utvides med minnekort, og du trenger faktisk ingen nål for å få ut SIM-brettet - der holder det med fingerneglen. Telefonen er også vanntett (IP68) og kan bruke 5G-nettet når det rulles ut fremover.
Batteriet er blitt en god del større siden Xperia 1, med 4.000 mAh (kontra 3.300 mAh), og det selv om telefonen faktisk har blitt 0,6 mm tynnere.
I esken følger det med en 18 watts hurtiglader, som lader telefonen fra 0-50 på drøye 30 minutter, mens en fullading klokker inn på rett under to timer. Her har mange konkurrenter langt mer krutt å by på, men laderen er da like kraftig som den som følger med iPhone 11 Pro-modellene.
Batterimessig synes vi Sony klarer seg fint, typisk halvannet døgn med vår bruk. I skrivende stund har jeg 21 % igjen to døgn etter fullading, men da med relativt sparsommelige tre timers skjermtid totalt på de to døgnene.
Ellers er vi også meget godt fornøyde med lyden både under samtaler og også fra de interne høyttalerne (stereo). Vi kan styre vår begeistring for dynamisk vibrering-funksjonen, som gjør at telefonen vibrerer når det er bass enten på musikken du hører eller filmen du ser, men litt morsomt er det nå også.
Konklusjon
12.000 kroner er prisen for Sony Xperia 1 II, og med det er den blant de dyreste telefonene på markedet.
Og ja, her er det dyttet inn mye snadder - en OLED-skjerm med 4K-oppløsning, Qualcomms raskeste brikke, rikelig med lagringsplass (256 GB), fem kameraer totalt, øye-autofokus, minnekortstøtte - ja, til og med en 3,5 mm-utgang.
Men fortsatt snurrer skjermen på 60 Hz. Fortsatt tviholder Sony på en halvgod fingeravtrykksleser på siden. Fortsatt er ikke alle Android-apper like pene på en 21:9-skjerm. Fortsatt er ikke kameraopplevelsen som den burde være, med en svak zoom-løsning og to fotoapper, hver med sine styrker og svakheter.
Og dermed blir det en firer på Sony denne gangen også – akkurat som forgjengeren. Men alle gode ting …
Testresultat
Sony Xperia 1 II
- Slank, god å holde
- Plass til mye innhold på skjermen
- 3,5 mm lydport
- Minnekortstøtte
- Svært god ytelse
- Rikelig med lagring (256 GB)
- Egen kameraknapp
- Meget god videoapp (Cinema Pro)
- Fingeravtrykksleser mest for høyrehåndsbrukere
- To kameraapper - begge med sine styrker og svakheter
- Ingen ansiktsgjenkjenning
- Høy pris
