I løpet av mitt tolv år lange mobil-liv har jeg hatt fire ulike mobiltelefoner, deriblant én iPhone, som jeg fortsatt bruker daglig.
Dette er en iPhone 4s jeg kjøpte våren 2012, hvilket betyr at jeg har hatt den i seks år.
Hvilken iPhone skal du velge?
Den har aldri vært til reparasjon: Det er det samme batteriet som er inni den som dagen den ble kjøpt, og skjermen er helt intakt uten en eneste skramme.
Egentlig er seks år ikke særlig lang tid, men mobil-år er noe annet. For å si det slik: Siden 2011, da iPhone 4s dukket opp i butikken for første gang, har Apple lansert 16 iPhone-modeller.
Hvordan er det mulig å beholde samme smarttelefon over så mange år, og hvorfor har den «overlevd» så lenge? Fem svar på disse spørsmålene finner du i historien om meg og min iPhone.
Svar 1: Min mobilhistorikk
Jeg fikk min første mobil da jeg gikk i 6. klasse, i 2006. Det var en Nokia 3220 med diskolys på siden, som blinket og ristet, les: danset, når jeg spilte av ringetoner.
Deretter fulgte en Sony Ericsson W610i og Sony Ericsson Xperia X10 Mini. Så, var det iPhone 4s etter det.
Jeg husker at det var med skrekkblandet fryd at jeg pakket opp min første iPhone. Den kostet mer enn alle mobilene jeg hadde hatt forut, så jeg var veldig opptatt av at denne skulle jeg ta godt vare på.
Det er her vi finner første svaret på hvorfor jeg har samme smarttelefon i dag.
Svar 2: Ivaretar med omhu
Et annet svar finner jeg ved å gjøre en real sjelegranskning, helt tilbake til barndommen min på midten av 90-tallet, da ingen jeg kjente hadde mobil.
Jeg har nemlig alltid vært veldig nøye med å ta vare på tingene mine, om det så var klær, leker eller VHS-filmer. Det er derfor jeg fortsatt kan se sistnevnte i videospilleren på hytta uten et eneste sekund med skurr på båndet, jeg var helt besatt av å ikke spole unødvendig fram og tilbake.
Men, tilbake til iPhonen, for denne generelle besettelsen av å ta vare på tingene mine har jeg, tydeligvis, fortsatt den dag i dag.
Svar 3: Lave forventninger, begrenset bruk
Jeg tør påstå at det ikke er alle som kunne klart seg så lenge med en iPhone 4s som det jeg har gjort. Spesielt med tanke på hvor mange apper, sosiale medier-kontoer og generelt hvor mye smarttelefonen brukes i mange sin hverdag.
Jeg er fornøyd dersom jeg kan ringe, sende sms, oppdatere kalenderen og sette på alarm til vekking med mobilen, og innen wifi-rekkevidde synes jeg det er greit å sjekke e-post, været, messenger, høre på podcast og innimellom kikke litt på Instagram. Tar jeg på 3G, tappes batteriet fullstendig etter ett minutts surfing.
Merkelige triks frigjør lagringsplass på iPhone
Etterhvert som min iPhone har blitt eldre, har det blitt stadig mer begrenset hvor mange bilder jeg kan lagre på den, samt hvor mange apper jeg kan laste ned. Per i dag har jeg kun tre apper jeg har lastet ned selv, ellers er det kun apper som var på mobilen når jeg kjøpte den og som har kommet med diverse oppdateringer.
For å oppsummere: Nok en grunn til at jeg fortsatt har iPhone 4s i dag er at jeg ikke er så veldig kravstor til smarttelefonen min. I og med at jeg ikke har noe å sammenligne med, siden jeg kun har hatt én iPhone, vet jeg heller ikke hva jeg går glipp av.
Svar 4: «Jeg er skinndød»
Det siste året har det oppstått situasjoner der jeg har trodd at tiden var inne, at nå var iPhonen død. Fra tid til annen flater batteriet ut hvis det er kaldt i luften og jeg tar den ut av min lune lomme, men det ordner seg som regel når jeg kobler den til laderen hjemme, og den våkner til live igjen.
Men, ved et par anledninger, etter å ha ligget i anorakklommen på langrennsturer over flere timer i noen titalls minusgrader, har min iPhone 4s «blacket ut» og ikke livnet til når jeg setter inn ladekabelen.
Mobiler i kulda
Jeg har latt den ligge og akklimatisere seg, og forsøkt igjen og igjen med laderen, men kommet stadig nærmere den triste erkjennelsen om at «nå er det slutt, for godt».
Når jeg har lagt meg for kvelden, er planen for neste dag å krype til korset, eller dra ned til byen og kjøpe ny iPhone, da.
Men, etter frokost gir jeg den gamle en siste sjanse, og tro det eller ei, den lever!
Hadde iPhonen min vært H.C. Andersen, hadde også den lagt en lapp på nattbordet med påskriften «Jeg er skinndød», for å forsikre seg om å ikke bli levende begravd.
Og, når det er slik en livsgnist i min iPhone 4s, har jeg ikke hjerte til å bytte den ut, ennå.
Svar 5: Slutt på oppdateringer
Nå har vi kommet til siste del av historien om meg og min iPhone, og den er litt trist. For mens jeg har strukket meg langt for å bevare livsgleden til smarttelefonen, er det slik at Apple ser den som en utdøende rase, på ordentlig.
Husker du iOS 9-problemene?
De har nemlig sluttet å gi den oppdateringer: Den 13. juni 2016 annonserte de at iPhone 4s ikke ville støtte iOS 10.
Men, faktisk er min iPhone litt historisk. I juni 2015 kom nemlig beskjeden fra Apple om at modell 4s ville få iOS 9-oppdateringen, som gjorde den til første iPhone som støttet fem store oppdateringer.
Det hører, imidlertid, også med til historien at Apple fikk kritikk og ble i noen tilfeller saksøkt fordi det ble hevdet at iOS-oppdateringer gjorde i Phone 4s og andre eldre smarttelefoner tregere, noen brukte til og med ord som «forkrøplet».
Et slikt ord har jeg aldri brukt om min iPhone 4s, i alle fall ikke når den kan høre det.
Hvor historien om meg og min iPhone 4s vil ende, vet jeg ikke. Enn så lenge vekker den meg trofast hver morgen, og leverer på alle oppgaver jeg trenger at den til i hverdagen.
P.S.: Dette er sikkert ikke overraskende etter at du har lest hele historien om min iPhone 4s, men hjemme har jeg Macbook fra 2011 og iPod fra 2009.
Har du en gammel iPhone, iPod eller Mac? Del gjerne din historie i kommentarfeltet under.
