Alle de tre største Android-aktørene har nå vist frem sine flaggskip for 2013. Sony har sin Xperia Z, Samsung sin Galaxy S4 og HTC satser alt på modellen One.

Få med deg: Slik blir Samsung Galaxy S4

De har alle høyoppløste 1080p-skjermer, men ellers er de ganske ulike, spesielt utenpå. Og det mest spesielle designet er det uten tvil HTC One som har. I våre øyne er den langt penere enn både Sony Xperia Z og Samsung Galaxy S4.

Men som vi har blitt opplært til å tro: Det er det indre som teller. Og her både leverer, og skuffer, HTC One.

Peneste på lenge

Designerne i HTC har våget å gå nye veier, og vi tar av oss hatten og hiver den i været, for HTC One er en av de peneste mobilene vi noen sinne har sett. Fronten er så til de grader stilren og pen at du får lyst til å dempe lyset, finne frem tåkefilteret, legge telefonen ned i fløyel og hviske: "Lek med kameraet!".

Bak er den ikke fullt like spesiell, selv om metallet fra fronten fortsatt ser svært bra ut. Det vi ikke liker, er de hvite linjene som snor seg på sidene av telefonen og i linjer bak. Det fremstår som en fugemasse HTC burde klart seg uten, og ødelegger "ett stykke metall"-følelsen vi fikk av blant annet HTC Windows Phone 8X.

Her får du en gjennomgang av hvordan HTC One tar seg ut:

Snodig nok har låseknappen blitt flyttet fra høyre til venstre side på toppen, noe som er litt uvant i starten. Men dette tar på ingen måte vekk gleden av å bruke en HTC One. For selv om kantene er relativt skarpe ligger den godt i hånden, blant annet på grunn av den runde baksiden.

To høyttalere, to knapper

HTC One er i samme størrelsesorden som andre toppmodeller, og har en 4,7 tommer stor skjerm. Den kan ikke skryte av Super AMOLED slik Galaxy S4 kan, men den kan skryte av en oppløsning på 1920 ganger 1080 piksler, som gjør den til en 1080p-skjerm med 468 piksler per tomme (PPI). Som i praksis betyr: En fantastisk skjerm.

Forskjellen mellom 720p og 1080p kan absolutt diskuteres. Du vil ikke nødvendigvis se en umiddelbar forskjell på skarpheten mellom HTC One og for eksempel Samsung Galaxy SIII. Men spesielt på liten skrift, for eksempel på en nettside i fullversjon, har 1080p-oppløsning en reell effekt. Skjermen er så skarp at du kan bare glemme å skille pikslene, uansett hva du ser på. Ulempen er at enkelte ting ikke er tilpasset så mange piksler. For eksempel er ikonene i nettlesermodulen bittesmå, og noen grafiske elementer ser oppblåste ut.

Over og under skjermen på HTC One finner du en høyttaler. To interne høyttalere, altså. Dette har vært uhørt på en mobil frem til nå, og vi liker svært godt at HTC tør å prøve noe nytt også her, for dette funker. Først og fremst trenger du ikke lenger å tenke på hvordan du holder telefonen, da lyden kommer frem uansett. For det andre blir det langt mer lyd enn vanlig. Og for det tredje blir lyden i stereo. Det er på ingen måten slik at du kan skrote Bluetooth-høyttaleren eller dokken din, for lyden er naturlig nok langt fra hva eksterne løsninger gir. Men totalopplevelsen betyr at det blir langt mer fristende å faktisk se en Youtube-film, høre på en låt eller spille et spill uten å strekke seg etter andre lydkilder. Lyden er høy, mye mer behagelig enn det som er vanlig på en mobil og rettferdiggjør absolutt den tapte skjermplassen.

På utkikk etter en skikkelig dokk? Her finner du alle våre tester!

HTC går så mange nye veier i HTC One at det stanser ikke her: Også knappene har fått en overhaling. Nå får du kun en hjem- og tilbakeknapp, hvor hjemknappen fungerer som den fjernede multitasking-knappen når du dobbeltrykker på den. Det fungerer utmerket. Men det vi savner, er en erstatter for menyknappen. De tidligere HTC One-modellene ble oppdatert så man kunne holde inne multitasking-knappen for Androids gamle menyfunksjon, og på den måten unngå en egen menystripe nederst på skjermbildet i apper som ikke er optimalisert for nyere Android-versjoner. Nå er denne stripen tilstede i enkelte apper om du vil eller ei, og det er en klønete løsning. Heldigvis blir det stadig færre av disse appene, men også Facebook er blant dem, og vi skulle ønske at HTC hadde en bedre løsning på lur.

HTC One har, i tråd med trenden, en IR-sender skjult i låseknappen. Det vil si at du kan bruke telefonen som fjernkontroll på TV og stereoanlegg. Løsningen er ikke ferdig for det norske markedet, så vi skal ikke si så mye om det, men det ligger an til å bli en fin liten bonus. Ved at telefonen prøver forskjellige koder for å slå på enheten du vil styre finner du frem til riktig innstillinger, noe som fungerer brillefint. Sammen med TV-guidetjenesten Sense TV, som også skal forstå seg på norske kanaler, kan telefonen bli en fin kompanjong i sofakroken.

Lekre telefoner fortjener enda flere lekre bilder – se HTC One posere:

Oppdatert Sense

DinSide klagde, og HTC hørte: Endelig har One-serien fått en oppdatert Sense-versjon; Sense 5.0. Sense er skallet HTC putter på Android for å gjøre ting penere og enklere, og gir deg flere funksjoner enn hva Android har som standard.

Sense 5.0 byr på flere nyheter:

• Som standard er det nå HTC BlinkFeed som er din første hjemskjerm. Her får du opp nyheter, oppdateringer fra sosiale medier, kalenderoppføringer og diverse rusk og rask satt opp i en pen strøm nedover siden. Det ser bra ut, men er ikke spesielt verdifullt. Samme hva HTC kaller det er det i realiteten en fancy nyhetsleser, men til motsetning av andre slike løsninger kan du ikke selv legge inn alle kildene du selv ønsker ved hjelp av RSS-strømmer. Du må forholde deg til HTCs samarbeidspartnere, og dette gjør Blinkfeed til en lukket og svært begrenset tjeneste du sannsynligvis vil slutte å bruke etter få uker.
• Det visuelle uttrykket er noe endret. HTC liker tydeligvis Windows Phone, for både BlinkFeed og Sense forøvrig ser ut til å ha blitt inspirert av Microsofts Metro-filosofi. HTCs egne apper og løsninger er nå enda enklere visuelt og baserer seg på sveiping frem og tilbake mellom ulike skjermer. Man har også nye funksjoner, som å zoome inn teksten i SMS-appen.
• Multitaskingen i Sense har fått mye velfortjent kritikk, men er nå langt bedre, med et rutenett av nylig brukte apper i stedet for de store skjermbildene man måtte sveipe seg gjennom tidligere.

HTC One kjører kort sagt svært god programvare, til tross for at selve Android gjerne kunne vært i versjon 4.2 i stedet for 4.1. Sense var bra fra før, og er nå enda bedre. Vi har ikke opplevd noen omstarter eller liknende problemer, så Sense virker nå bunnsolid, noe det ikke var da for eksempel HTC One X kom på markedet.

Under ser du hvordan Sense 5.0 ser ut på HTC One:

Rekordbra ytelse

HTC One har en Snapdragon 600-brikke med fire prosessorkjerner på 1,7 GHz hver; den samme brikken du blant annet vil finne i Samsung Galaxy S4-modellen som kommer til Norge (riktignok klokket til 1,9GHz), LG Optimus G Pro, ASUS Padfone Infinity og ZTE Grand Memo. RAM-en har blitt doblet fra HTC One X, til 2 GB. Og HTC One yter så det uler. Hjemskjermer, apper, nettleser og ikke minst spill går glatt som rødglødende ninjasverd i flytende smør. HTC One er, og vil sannsynligvis være i lang tid fremover, en av de aller raskeste mobilene på markedet.

Derfor vil ikke LG gi ut toppmodellene sine i Norge

Forvirrende nok følger det med to nettlesere: Chrome og HTCs egen. Og vi har holdt oss til sistnevnte, fordi den går langt glattere enn Google sin. Å rulle opp og ned på nettsider går for det meste silkemykt, selv om det på Android virker umulig å ikke støte på ett og annet hikke. Og det store arbeidsminnet sørger for at hele siden alltid er i minnet, så du unngår å måtte vente på at deler av sidene lastes inn på nytt. De fleste nettvideoer spilles av uten problemer, og du kan fint ha en video spillende mens du ruller rundt omkring på siden samtidig.

Da vi testet Sony Xperia Z opplevde vi rekordgode resultater i benchmark-ene vi kjørte, men jommen klarer ikke One å blåse resultatene av banen. HTC One er uten sammenlikning den raskeste mobilen vi noen sinne har hatt i hendene, og de rene tallene ser du i boksen over.

Her kan du se hvordan HTC One er i bruk, fra vår førsteinntrykk-artikkel:

Flott kamera, dårlig Zoe

HTC har gjort et modig valg med sitt kamera: Det har kun fire megapiksler. HTC vil helst kalle det ultrapiksler, og aller helst ikke snakke om megapiksler i det hele tatt, men bare for å få én ting ut av verden: Fire megapiksler er nok for de aller, aller fleste. Andre toppmodeller som Xperia Z har 13, altså over tre ganger flere, men det spiller liten rolle i våre øyne. Med mindre du skal lage fototapet av mobilbildene dine, og det tipper vi du ikke har umiddelbare planer om, får du brukt bilder på fire megapiksler til det aller meste.

Grunnen til at kameraet har såpass få piksler skal være for å gi hvert piksel mer lys. Og det ser det ut til at HTC har fått til. For HTC One tar til tider svært gode bilder, selv i dårlig lys. Det er påfallende hvor sjeldent mobilens blitz slår inn, rett og slett fordi mobilen mener å takle motivet uten hjelp. Noe One ofte har helt rett i. For mens Sony Xperia Z har et greit kamera, har HTC One et bra kamera. At det har færre megapiksler blåser vi en lang marsj i, og det vil mest sannsynligvis du også. Så får det heller være at noen av bildene blir litt vel blasse.

Les også: Test av ferske Sony Xperia Z – den vantette toppmodellen

HTC One har også optisk bildestabilisator, noe vi tidligere kun har sett på Nokia Lumia 920. Dette betyr at det blir enklere å få skarpe bilder i dårlig lys (så lenge motivet ikke er i bevegelse), og at videoer blir mindre humpete. Videoer på HTC One blir forøvrig også bra, i likhet med bildene. Og One støtter ikke HDR bare på bilder, men også video.

Under ser du hvordan HTC One taklet ulike motiver i vår testuke. For å se bilder i full oppløsning, klikker du her, her eller her.

Det som ikke er spesielt bra, er HTCs nye stolthet Zoe. Ett Zoe-foto består av 20 fulloppløslige bilder pluss en videosnutt på tre sekunder, som totalt kan ta 30 MB. Og når et Zoe-foto automatisk lastes opp til Dropbox, noe HTC gjerne vil at du skal gjøre da Dropbox følger med i esken, lastes alt dette opp. Dermed får du en Dropbox-mappe som ikke likner grisen, og både telefonen og Dropbox-kontoen din fyller seg opp med søppel du ikke trenger. Det skal sies at HTC One leveres med over 25 GB ledig minne, men likevel.

Så hva skal være poenget med Zoe? For det første blir bildene levende i galleriappen, da de små filmsnuttene spilles av både her og der. For det andre kan du automatisk sette snuttene sammen til artige filmer, for å for eksempel oppsummere en fest med musikk, bilder og film. For det tredje fungerer Zoe-fotoer som andre serieopptak, så du er sikker på å ha fått et skarpt bilde når det skjer mye på én gang. Dessuten kan du fjerne elementer, for eksempel noen som har gått forbi, eller sette sammen bildene til ett bilde hvor for eksempel en bil som kjører vises flere ganger på samme bilde. Du kan se et eksempel på en "Zoe-deling" her.

Men det positive veier på ingen måte opp for det negative, og funksjonen ble derfor skrudd av etter et par dager med Zoe-fotografering og filmsnuttlaging. Det anbefaler vi at du gjør også, så kan du heller filme når det faktisk er noe å filme, og ta serieopptak når det faktisk er en grunn til det. For inntil HTC klarer å rydde opp i filrotet sitt er det ikke verdt 30 MB per bilde og en Dropbox-mappe full av like bilder og bittesmå videoer. Er det levende bilder du er ute etter, har Nokia en langt bedre løsning med sin GIF-baserte tjeneste (hold deg fast) Levende Bilde.

Her ser du hvordan 1080p-video blir med HTC One (kvaliteten blir bedre om du venter litt, og avhenger av din nettlinje):

Og så kom nedturen...

HTC One har en nydelig kropp, lynrask ytelse og flott kamera. Men så måtte det selvfølgelig være noe som ødelegger hele moroa: Batteriet. For jada, HTC har klart det igjen, og gitt ut en mobil med et batteri som overhodet ikke er dimensjonert for resten av moroa.

En kjapp historietime: Folkemobilen Nokia 3310 hadde 84 ganger 48 piksler, som kunne vise sort eller ingenting, og et batteri på 1.000 mAh. HTC One har 1920 ganger 1080 piksler, som kan vise tusenvis av farger, og et batteri på 2.300 mAh. Pikslene har blitt 514 ganger flere, mens batteriet bare har blitt 2,3 ganger større. Jada, det er sikkert en overforenkling, men det viser likevel at batteriutviklingen ikke har hengt med resten av mobilutviklingen.

Resultatet er at HTC One har en altfor dårlig batteritid. Når du stadig går tom for batteri før Dagsrevyen, uten å være det spor overrasket, er noe riv ruskende galt. I løpet av vår testuke klarte vi ved lite bruk å ha tett oppunder 40 prosent igjen ved leggetid, mens dager med mer bruk førte til advarsler om mindre enn 15 prosent igjen i 21.00-tiden. Ved endt arbeidstid hadde vi flere ganger brukt opp halvparten av batteriet, ved ganske så normal bruk, og dette kan umulig kalles normalt. Flere utenlandske nettsider melder om akkurat de samme problemene.

Du får presset mer juice ut av metallklumpen ved å være flink til å kjøre lav lysstyrke, slå av Wifi, slå på batterisparing og så videre. Og det er ikke uvanlig at telefoner med store skjermer sliter med batteriet. Men det er for oss helt åpenbart at HTC har dummet seg ut, ved å sette et altfor lite batteri inn i en altfor strømhungrig mobil. Og det er til å gråte av, for dette ødelegger mye av moroa ved det som kunne vært årets beste mobil.

Slik sparer du batteriet på iPhone og Android

Suksess og fiasko

Da vi var på HTCs lansering av One i London, meldte vi om mange nye ord, men ikke nødvendigvis like mange faktiske nyheter. Nå har vi levd med HTC One en uke, og kan avsløre hva alle buzzordene faktisk betyr:

• HTC BlinkFeed: En RSS-leser som ikke kan RSS.
• HTC Zoe: En kamerafunksjon som fyller minnekortet og Dropbox-kontoen raskere enn du klarer å si "Smil!".
• HTC BoomSound: Høyttalerne i fronten, som er en faktisk innovasjon vi liker godt.
• HTC Ultrapixel-kamera: Et flott kamera, hvor vi ikke savner en eneste megapiksel.

Stryk på to av fire, men samma det: Innovasjonene HTC One faktisk har, er gode. Svært gode.

Men HTC One stryker altså på batteribiten. At en toppmodell i 2013 skal ha så store problemer med noe så banalt som å la den overleve en hel dag uten lading er nærmest skremmende. For har HTC i det hele tatt testet mobilen sin? Og om så er: Hvorfor har de ikke gjort mer enn å inkludere en svært enkel batterisparingsmodus, som slår seg på når batteriet uansett straks er helt tomt? Hva har de egentlig tenkt på? Vi aner ikke. DinSide forsøkte forgjeves å få HTC til å fortelle mer om batteriet da vi møtte dem i London, og vi vet nå hvorfor de var så tilbakeholdne på akkurat dette punktet: De hadde rett og slett ingenting å vise til. Ingen verdens ting.

Det er slett ikke uvanlig med batteriproblemer, og vi var forberedt på at HTC One skulle ha et batteri som tok oss gjennom dagen uten altfor store problemer, hvorpå vi kunne ha skrevet noe sånt som at "batteriet er helt greit", slik vi har gjort på utallige telefoner tidligere. Vi kunne til og med ha gitt HTC One terningkast seks og "Anbefalt produkt"-stempel, da resten av mobilen er så til de grader god. Men slik er det ikke. For vi kan ikke med samvittigheten i behold anbefale en mobil mange må lade lenge før leggetid. Ikke på generelt grunnlag, vel og merke, men vi anbefaler den til deg som er villig til å ofre noe, for å få bruke det som ellers er den beste HTC-telefonen noen sinne. Kanskje den beste Android-telefonen noen sinne, punktum.

Vi elsker HTC One for å være så fantastisk, men hater den fordi den nekter å være fantastisk hele dagen. Vi kjæler med den om dagen, og hiver den i veggen om kvelden. Smiler til den når vi står opp, kaster stygge blikk på den når vi legger oss. Og før vi sovner ber vi en stille bønn om at HTC tukler litt med program- eller maskinvaren i fremtiden, så vi kan få en ny sjanse til kanskje kåre HTC One til verdens beste mobiltelefon.