Både nettaviser og sosiale medier er fylt til randen med artikler, bilder og videoer om den pågående krigen i Ukraina om dagen.

Men der de fleste nettaviser er redaktørstyrte og gjør vurderinger av hvorvidt innholdet er korrekt før det publiseres (i hvert fall her i Norge), er det mer fritt frem i de sosiale mediene. Hvem som helst kan lage en video, poste et bilde eller tekst, og alle står fritt til å spre det videre.

Derfor er dessverre mye av innholdet du leser og ser usant.

Faktasjekkes

Både Facebook og Twitter har knyttet seg til faktasjekkere, slik at innhold merkes dersom det ikke består faktasjekken.

Men manglende merking er ingen garanti for at innholdet er sant.

Også i andre sosiale medier, som TikTok, postes det stadig videoer som angivelig er fra krigen, men som viser seg å være eldre videoer, videoer fra helt andre steder eller til og med utdrag fra fotorealistiske dataspill.

Hvorfor postes det falskt innhold?

Det kan være flere grunner til at det postes falsk innhold på nett. I stor grad handler det nok om å høste likerklikk og følgere i de ulike sosiale mediene, men motivet kan også være politisk propaganda eller være av økonomisk art.