Både nettaviser og sosiale medier er fylt til randen med artikler, bilder og videoer om den pågående krigen i Ukraina om dagen.

Men der de fleste nettaviser er redaktørstyrte og gjør vurderinger av hvorvidt innholdet er korrekt før det publiseres (i hvert fall her i Norge), er det mer fritt frem i de sosiale mediene. Hvem som helst kan lage en video, poste et bilde eller tekst, og alle står fritt til å spre det videre.

Derfor er dessverre mye av innholdet du leser og ser usant.

Faktasjekkes

Både Facebook og Twitter har knyttet seg til faktasjekkere, slik at innhold merkes dersom det ikke består faktasjekken.

Men manglende merking er ingen garanti for at innholdet er sant.

Også i andre sosiale medier, som TikTok, postes det stadig videoer som angivelig er fra krigen, men som viser seg å være eldre videoer, videoer fra helt andre steder eller til og med utdrag fra fotorealistiske dataspill.

Hvorfor postes det falskt innhold?

Det kan være flere grunner til at det postes falsk innhold på nett. I stor grad handler det nok om å høste likerklikk og følgere i de ulike sosiale mediene, men motivet kan også være politisk propaganda eller være av økonomisk art.

Og det er ikke alltid så lett å finne den egentlige kilden til det du ser. Spesielt det som vekker følelser er det mange som velger å spre videre, uten først å gjøre en vurdering av om det faktisk er sant.

Noen eksempler

Mange oss har nok sett denne videoen eller lignende videoer, der ukrainske soldater angivelig tar farvel med familien før de skal ut i krig:

Som du finner i svarene til denne tweeten, og som faktasjekkteamet hos Reuters understreker, er dette klippet fra den ukrainske filmen «The war of Chimeras" fra 2017 og har ingen sammenheng med den pågående krigen i Ukraina.

Men selvsagt - det er nok mange steder i Ukraina soldatene har tatt farvel med familien, så mange vil nok påstå at det ikke er så veldig betydningsfullt akkurat hvor og når videoen er fra. Man kunne sikkert ha filmet noenlunde samme sekvens den siste uka også.

Verre er det når det spres direkte feilinformasjon. Ett av bildene som sirkulerer i sosiale medier nå er ett der Ukraina-president Volodymyr Zelenskyj holder en fotballtrøye med hakekors på, som ikke akkurat setter ham i godt lys:

Men det opprinnelige bildet er fra 2020, der presidenten holder fotballdrakten til det ukrainske landslaget, i forbindelse med EM i fotball:

Og videoen av ukraninske borgere som løper for livet fra russerne?

Der har filmregissør Simon Cox følgende å melde:

Sjekk før du sprer

Det er med andre ord lett å bli lurt, særlig i sosiale medier, under pågående kriger og katastrofer, og før du sprer innhold videre, kan det være lurt å gjøre en vurdering på hvorvidt det er ekte eller ei.

Bilder og videoer kan være fra helt andre steder og tider, sitater kan være funnet på og ta heller ikke for gitt at undertekster til videoer stemmer overens med det som blir sagt på et fremmed språk i videoen.

Du kan komme langt med å sjekke om avsenderen virker troverdig basert på annet innhold som er postet fra den kanten, eller ved å gjøre et Google-søk etter det som er postet for å se om det er omtalt hos seriøse nyhetsnettsteder også. Er det ikke, det, bør i hvert fall den gule varsellampen blinke.

Reversert bildesøk

For bilder er det egentlig ganske fort gjort å gjøre et såkalt reversert bildesøk hos Google.

Du trykker ganske enkelt på kameraikonet i søkefeltet på images.google.com, og så får du muligheten til enten å lime inn URL-en til bildet eller laste opp et bilde fra PC-en eller telefonen. Så gjøres det et søk etter bildet der du får opp hvor det eventuelt er funnet tidligere.

PS! På mobiltelefon er du nødt til å «be om skrivebordsversjon» for å få opp kameraikonet. Det gjør du for eksempel via delingsknappen i Safari på iOS eller via menyknappen på Android.

En annen tjeneste som tilbyr reversert bildesøk er Tineye.

Sjekk hos faktasjekkerne

Etter oppblomstringen av «fake news», har det også blitt født en del nettsteder som bruker sine ressurser på å faktasjekke det som sprer seg spesielt i sosiale medier.

Mest kjent for nordmenn er Faktisk.no, hvis faktasjekker også brukes av blant annet Facebook og Google. De har også en egen side med mange tips om hvordan du bør forholde deg til det du kommer over av informasjon om Ukraina-krigen.

Spesielt med tanke på Ukraina-krigen samler ukrainefacts.org falske nyheter, rapportert inn fra faktasjekkere i flere land.

En av de gamle traverne i denne bransjen er Snopes.com, som har tusenvis av faktasjekker du kan finne via nettstedets søkefelt eller ved å utforske de nyeste eller mest populære. En annen aktør er Politifact.

Faktasjekk-avdelingen hos Reuters har også mye å henge fingrene i om dagen – de har samlet alle sine faktasjekker på denne siden. Faktasjekker fra AFP finner du her.