Sony Xperia Pro-I | TEST

Rådyrt flaggskip

Sonys toppmodell har en gigantisk bildebrikke, men bruker ikke hele.

KOSTBAR: Sony Xperia Pro-I har en prislapp på hele 18 000 kroner. Det er alt for høyt, mener vi. Foto: Pål Joakim Pollen
KOSTBAR: Sony Xperia Pro-I har en prislapp på hele 18 000 kroner. Det er alt for høyt, mener vi. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Den har veldig mye til felles med høstens toppmodell, Xperia 1 III, men prisen er langt høyere for Sonys splitter nye Xperia Pro-I - hele 17 990 kroner må du ut med for å sikre deg Sonys nye toppmodell.

Det gjør den brått til den dyreste telefonen i det norske markedet, i hvert fall av dem som ikke kan brettes.

Og likhetene med Xperia 1 III er definitivt flere enn forskjellene. I så måte betaler du fryktelig mye ekstra (5000 kroner) for mer lagringsplass og en annen kameraløsning.

GOD Å HOLDE: Med 21:9-format er Sony Pro-I slank å holde, og med riflede kanter får man ekstra godt grep. Men 21:9-skjermen har ikke bare sine fordeler. Foto: Pål Joakim Pollen
GOD Å HOLDE: Med 21:9-format er Sony Pro-I slank å holde, og med riflede kanter får man ekstra godt grep. Men 21:9-skjermen har ikke bare sine fordeler. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Veldig mye likt

Vi kan ta mange snarveier med denne testen, for mye av det som gjelder for Xperia 1 III, gjelder også for Xperia Pro-I.

De har begge 6,5 tommer store Oled-skjermer med 4K-oppløsning, 4500 mAh batteri med 30 watts lading, Snapdragon 888-prosessor, 12 GB arbeidsminne (RAM), 3,5 mm lydutgang og IP68-sertifisering. Verdt å merke seg er imidlertid at Pro-I ikke støtter trådløs lading, noe Xperia 1 III gjør. Mangel på det er uvanlig å se på så dyre telefoner.

De fysiske målene er ganske like – nykommeren er én millimeter høyere, én bredere og 0,7 tykkere. Vektnåla lander på 211 gram, som er godt opp fra 186 gram hos forgjengeren.

Ser du på filmer i 21:9-format fyller de hele skjermen (de sorte kantene er bare slik telefonen er). Foto: Pål Joakim Pollen
Ser du på filmer i 21:9-format fyller de hele skjermen (de sorte kantene er bare slik telefonen er). Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Fremdeles er vi ikke overbevist om at 21:9-formatet på skjermen, som da er ekstra avlangt i forhold til konkurrentene, er det optimale. Du får selvsagt fylt hele skjermen når du ser 21:9-filmer, og det blir plass til mer i høyden når du skroller nettsider og sosiale medier, men det er mye innhold som ikke er tilpasset et så avlangt aspekt. En TV-serie i 16:9-format gir deg tykke sorte kanter på sidene, det samme gjelder det å se på bilder tatt med kameraet, som er i 4:3-format med mindre du velger noe annet. Da blir drøye 40 prosent av skjermarealet sort.

Spill som Rocket League gir deg imidlertid ganske tykke sidekanter, og joysticken havner såpass langt inn på skjermen at det blir noe ukomfortabelt å spille. Foto: Pål Joakim Pollen
Spill som Rocket League gir deg imidlertid ganske tykke sidekanter, og joysticken havner såpass langt inn på skjermen at det blir noe ukomfortabelt å spille. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Vi ser dessuten at spill og andre apper ikke alltid er tilpasset formatet. Når vi spiller Rocket League Sideswipe kommer joysticken for eksempel så langt inn på skjermen at det blir noe ukomfortabelt å spille.

To dedikerte knapper

En fiffig detalj på Pro-I er et hull som du kan tre en stropp igjennom, og som du ser har sidekantene en riflet struktur, som bidrar til et litt mer solid grep. Utseendemessig må vi si at vi liker Pro-I veldig godt.

Det lille hullet nederst på venstre side er laget slik at du kan tre en stropp igjennom. Det kan jo være kjent når man er ute på fototokt. Foto: Pål Joakim Pollen
Det lille hullet nederst på venstre side er laget slik at du kan tre en stropp igjennom. Det kan jo være kjent når man er ute på fototokt. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Fremdeles fortsetter Sony med en sidemontert fingeravtrykksleser på høyre side - selv er ikke undertegnede så veldig fan av disse, spesielt siden jeg stort sett holder telefonen i venstre hånd og derfor må bruke fingeren rundt på baksiden, men den har ikke vært til like stor irritasjon som det vi opplevde med Xperia 1 III. Det er likevel en kjensgjerning at den i motsetning til en sentrert leser (eller ansiktsgjenkjenning) er fordelaktig for dem som holder den i høyre hånd.

En ting vi imidlertid setter stor pris på, og som det egentlig forundrer oss at ikke flere lar seg inspirere av, er den fysiske utløserknappen, som kan berøres for å fokusere og trykkes inn for å ta bildet. Den starter også kameraappen direkte, dersom skjermen er slukket, og har vært fast følge på Xperia-telefoner i en årrekke. Den er bredere enn tidligere og trenger nå bare berøring for å fokusere, i stedet for at man må trykke forsiktig på den.

På Xperia Pro-1 har den fått følge av en litt mindre knapp, som brukes for å starte videopptak direkte.

Fra venstre: Volumbyter, fingeravtrykk, videoknapp og utløserknapp til kameraet. Foto: Pål Joakim Pollen
Fra venstre: Volumbyter, fingeravtrykk, videoknapp og utløserknapp til kameraet. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Det skal sies at den fysiske utløserknappen nå er lett å berøre når du holder rundt telefonen. Selv har vi opplevd å ville ta et portrettbilde og bruke knappen på skjermen, men der det ikke har vært mulig fordi grepet har berørt utløserknappen på kanten. Det tok litt tid å skjønne hvorfor vi ikke fikk knipset, for å si det sånn.

Så, hva betaler du ekstra for?

En forskjell mellom Xperia 1 III og Pro-I er mengden lagringsplass. Pro-I får du nemlig kun med 512 GB lagringsminne versus 256 GB hos Xperia 1 III, i tillegg til at begge telefoner støtter minnekort med opptil 1 TB kapasitet.

Men den største forskjellen Sony vil at du skal være villig til å betale ekstra for, er den nye kameraløsningen. I-en i Pro-I står nemlig for «image».

Så la oss fokusere ekstra på den.

Stor sensor, men ikke stor

Bildesensoren i hovedkameraet på Xperia Pro-I er av 1.0-typen, altså samme brikkestørrelse som vi finner i selskapets meget gode RX100-serie (kompaktkamera). Én tomme, altså (fysisk er ikke 1" sensorer én tomme i noen retninger, men de kalles nå det).

Hovedkameraet på Xperia Pro-I er godt markert på baksiden, men sensoren er i praksis ikke like stor som man kanskje får inntrykk av. Foto: Pål Joakim Pollen
Hovedkameraet på Xperia Pro-I er godt markert på baksiden, men sensoren er i praksis ikke like stor som man kanskje får inntrykk av. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Men der RX100 har en oppløsning på 20 megapiksler, er den bare 12 megapiksler på Pro-I, og det er ikke fordi 20 megapiksler skaleres ned til 12; Pro-I bruker bare den midtre delen av sensoren, altså er det strengt tatt bare 60 prosent av sensoren (12/20) som brukes når du tar bilder.

Kanskje ikke så rart - skulle man ha brukt hele sensoren og tilbudt det samme bildeutsnittet (~24 mm), måtte brennvidden ha vært 8,9 mm og telefonen følgelig ha blitt rundt 2,5 mm tykkere.

Så det er nok ikke uten grunn at Sony ikke helt bruker ordene «1" sensor» i markedsføringen, men «type 1.0»-sensor (skjønt, vi finner 1"-benevnelsen her og der også). For med tanke på hvor stor andel av sensoren som faktisk brukes, tilsvarer det egentlig størrelsen på snaut 1/1,3", altså samme brikkestørrelse som på Galaxy S22 Ultra (og flere andre).

Sony oppnår med dette oppsettet 2,4 µm pikselstørrelse, som er blant det høyeste på mobiltelefoner, men da altså det samme som Samsung oppnår når de slår sammen 3x3 piksler til én på sin 108 Mp-sensor, til bilder med 12 Mp oppløsning.

Klasseledende her er så vidt vi kan erindre Xiaomi Mi 11 Ultra, som med en 1/1,2" sensor, og 50 megapiksler som piksel-binnes ned til 12,5, oppnår 2,8 µm pikselstørrelse.

Altså: Selv om denne sensoren er 1" på papiret, er den effektivt 1/1,3" når du tar bilder, og dermed ikke like unik som en kanskje får inntrykk av i markedsføringen.

Variabel blender

Hovedkameraet (vidvinkelen), som er det vi har diskutert over, har også to blenderinnstillinger der du kan velge mellom f/2 og f/4. Automatikken gjør aldri noe med dette valget, så det er helt opp til deg å styre det selv.

Med f/2 får du altså større blenderåpning som slipper inn mer lys, men som også gir mindre dybdeskarphet, altså der det som ikke er i fokus blir mer uskarpt. Blender du ned til f/4 må du ha fire ganger lengre lukkertid eller firedobbel ISO-verdi for å fange det samme lyset (eller en kombinasjon), men det vil da ikke være like stor forskjell mellom det som er i fokus og det som havner utenfor.

Under har vi knipset et eksempel med f/2 og f/4 - som du ser blir bakgrunnen noe skarpere på sistnevnte:

Det er selvsagt noe begrenset hvor stor effekt man får hentet ut av dette når den fysiske brennvidden er såpass lav som den er, og da mest merkbart når det i fokus er forholdsvis nærme kameraet. Du kan for eksempel ikke sammenligne denne forskjellen med hva du får ved å blende ned fra f/2 til f/4 på et systemkamera med langt større bildebrikke når du tar bilde av noe på lenger avstand.

Samsung hadde for øvrig tilsvarende i sine S9-modeller, der du kunne velge mellom f/1,5 og f/2,4.

Tre kameraer bak

I alt er det tre kameraer å finne på baksiden, og ett foran, som har vært uendret noen år nå:

  • Vidvinkel (~24 mm, hovedkamera): 12 Mp, "Type 1.0-sensor", f/2 eller f/4, 2,4 µm, optisk stabilisert
  • Ultravidvinkel (~16 mm): 12 Mp, 1/2,5" sensor, f/2.2, 1,4 µm
  • Normal/tele (~50 mm): 12 Mp, 1/2,9" sensor, f/2.4, 1,2 µm, optisk stabilisert
  • Frontkamera: 8Mp, 1/4" sensor, f/2
TRE KAMERA: De tre kameraene på baksiden har brennvidder tilsvarende 16, 24 og 50 mm. Foto: Pål Joakim Pollen
TRE KAMERA: De tre kameraene på baksiden har brennvidder tilsvarende 16, 24 og 50 mm. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Her får du altså ganske sparsommelige 2x optisk zoom, tilsvarende den de første Plus-modellene fra Apple hadde. Deres siste modeller har 3x zoom, Samsung varter opp med 3x og 10x i S22 Ultra, mens lillebror Xperia 1 III lar deg velge mellom 2,9 eller 4,4x optisk zoom. Så selv om hovedkameraet på toppmodellen har større sensor enn Xperia 1 III, har sistnevnte andre egenskaper som er bedre.

Både Samsung og Apple har fått meget god makro-nærgrense på sine siste modeller, men Sony-kameraet klarer ikke å fokusere på like nært hold.

I tillegg finnes det et TOF-kamera på baksiden som brukes for å assistere autofokusen, men ikke for å lage en dybdemodell til portrettfotografering, for eksempel.

For ifølge Sony-representanten vi pratet med da vi fikk en gjennomgang av telefonen, har Sony valgt ikke å kaste seg på «computational photography»-bølgen som de fleste andre har, altså med en rekke algoritmer og fiksfakserier for å få mer ut av mobilbildene, mot at de i noen tilfeller kan se litt kunstige ut. Sony hevder at de vil være mer tro mot tradisjonell fotografering, uten disse nymotens hjelpemidlene.

Selskapet har for eksempel ingen direkte portrettmodus slik mange andre har, og selv om det går an å skru på litt «bokeh», får du da ikke automatisk HDR samtidig, for eksempel:

Xperia Pro-I (venstre) lar deg ikke kombinere bokeh-modus med HDR, så her er himmelen helt utbrent. Bildet fra iPhone 13 Pro løser dette langt bedre og har dessuten en riktigere farge på jakka og bedre separasjon av ansiktet mot bakgrunnen. Foto: Pål Joakim Pollen
Xperia Pro-I (venstre) lar deg ikke kombinere bokeh-modus med HDR, så her er himmelen helt utbrent. Bildet fra iPhone 13 Pro løser dette langt bedre og har dessuten en riktigere farge på jakka og bedre separasjon av ansiktet mot bakgrunnen. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Samtidig er det ikke til å stikke under stol at det ligger store kostnader til forskning og utvikling akkurat der, og at det spørsmålet vel så gjerne kan være en økonomisk vurdering fra Sonys side.

For vi ser at stadig flere konkurrenter også tilbyr manuelle funksjoner som et supplement for den som vil styre med slik selv, men med en fortsatt mer avansert automatikk enn hva Sony tilbyr.

Snacks for proffene

Nevnt er muligheten for å endre blenderen på hovedkameraet, som få andre modeller kan skilte med i dag.

Sony har også hentet inn ekspertise fra Alpha-divisjonen, så de siste Xperia-modellene har for eksempel fått øyefokus, som oppdager øyne i bildet (både på dyr og mennesker) og svært raskt låser autofokusen på dem.

Det er imponerende når Sony tilbyr seriefoto med 20 bilder per sekund med kontinuerlig autofokus, som kan spore et objekt i bildet bare ved å trykke på det. Så er det bare å holde knappen inne og fange bilder i et voldsomt tempo, for så å plukke ut de(t) beste senere. Dette gjelder riktignok bare for hovedkameraet, der du må nøye deg med ti bilder per sekund for de to andre. Men det er raskt det også.

Med lynrask, kontinuerlig autofokus og tilhørende kjapp seriefoto, sørger Sony-kameraet for å holde fokus på ting som er i fart. I hvert fall så lenge lystilgangen er god (selv om dette ble eksponert noe mørkt). Foto: Pål Joakim Pollen
Med lynrask, kontinuerlig autofokus og tilhørende kjapp seriefoto, sørger Sony-kameraet for å holde fokus på ting som er i fart. I hvert fall så lenge lystilgangen er god (selv om dette ble eksponert noe mørkt). Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer
Kjapp autofokus er imidlertid ikke til like god hjelp når lukkertiden blir for lang, som her i trampolineparken, med mindre tilgjengelig lys. Foto: Pål Joakim Pollen
Kjapp autofokus er imidlertid ikke til like god hjelp når lukkertiden blir for lang, som her i trampolineparken, med mindre tilgjengelig lys. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Men det er også verdt å nevne at Xperia 1 III deler denne egenskapen, og at den derfor ikke er unik for Pro-I. Begge telefonene har svært rask autofokus, så er det sagt.

Videre byr Pro-I på 12-bits RAW-fotografering, som enkelt forklart lar deg «fremkalle» bildene etter at de er tatt etter egne preferanser, og ikke bare nøye deg med innstillingene for eksponering, hvitbalanse, oppskarping og lignende som kameraprosessoren vil ha.

Det er heller ikke så uvanlig lenger - på Apples Pro-modeller kan man bruke ProRAW-formatet (12 bit), og forleden testet vi Samsung S22 Ultra som byr på 16-bit RAW-fotografering.

For videoentusiaster er det mye å boltre seg i. Hele tre av de medfølgende appene kan brukes til video - enten du vil stole på automatikken og bare trykke på den røde knappen med den «vanlige» kameraappen, være mer avansert med «Video pro», der du kan fokusere manuelt og den slags, eller gå all inn med «Cinema pro», som byr på fargegradering/LUTs og full pakke.

AVANSERT: Veien er kort fra full automatikk til å justere de fleste bildeparametere selv på Xperia Pro. All fotofunksjonalitet er nå samlet i samme app, mens det er hele tre apper til video forhåndsinstallert på telefonen. Legg merke til at du blir tvunget til å bruke den fysiske knappen om du vil ta bilder i mer avansert modus. Foto: Pål Joakim Pollen
AVANSERT: Veien er kort fra full automatikk til å justere de fleste bildeparametere selv på Xperia Pro. All fotofunksjonalitet er nå samlet i samme app, mens det er hele tre apper til video forhåndsinstallert på telefonen. Legg merke til at du blir tvunget til å bruke den fysiske knappen om du vil ta bilder i mer avansert modus. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Fremdeles er det aller meste av funksjonaliteten her noe du også finner i de siste generasjonene toppmodeller fra Sony, og fremdeles er det ting vi gjerne skulle ha sett forbedret i disse appene. For eksempel kan du ikke starte kameraet fra låst skjerm og så bytte over til «selvportrett»-modusen. Da må den låses opp først. Og du får heller ikke et levende HDR-bilde i søkeren når du tar bilder i høykontrastsituasjoner, noe både Apple og Samsung har tilbudt i en årrekke. HDR-effekten legges først på etter at bildet er tatt, som heldigvis betyr at resultatet blir bedre enn det det du ser i søkeren når du trykker.

Og under videoppptak burde det være slik at telefonen automatisk byttet mellom de tre kameraene når man zoomet langt nok, i stedet for bare å gi et digitalt forstørret bilde fra det «forrige» kameraet. Du må altså velge hvilket av kameraene du vil bruke når du filmer, som da gjelder for hele opptaket. Starter du med 24 mm-objektivet og zoomer inn til 50 (og videre til 72, som er maks) brukes det samme objektivet hele veien. Slike ting har blant annet Apple og Huawei fått til en stund og burde være på plass i en telefon som markedsføres med så avanserte videomuligheter.

Varierende resultater

Nevnt er en svært rask autofokus, og de fleste bildene man tar blir fine på Sony-telefonen - som på de fleste andre telefoner.

Som dette, for eksempel, der kameraet har balansert eksponeringen godt mellom det lyse og det mørke og gjengitt fargene meget godt:

Rådyrt flaggskip

Men det er når de litt mer spesielle situasjonene melder seg at Sony-kameraet ikke klarer å holde tritt med de beste.

For det første virker Sony mer «gjerrige» på om den automatiske HDR-funksjonen brukes, som ofte resulterer i kritthvite eller overeksponerte himler når det ikke burde være nødvendig. I eksempelet under blir Sony-kameraet totalt parkert av iPhone 13 Pro og klarer ikke å gjengi stemningen på samme måte:

I det neste bildet, som er tatt kvart på åtte på morgenkvisten i slutten av januar (altså fortsatt temmelig mørkt), er det også klasseforskjell mellom de to. Her ser Sony-bildet ut til å være tatt med en flere år gammel telefon når det settes side om side med Apple-telefonen:

Det er åpent for diskusjon hvilket av de to neste bildene som er best, tatt på samme tid som det forrige. Her setter vi Sony-kameraet side om side med Samsung Galaxy S21 Ultra (altså fjorårets modell), som med sine «fiksfakserier» klarer å hente ut langt mer detaljer og farger, men på bekostning av at det kanskje blir litt mye av det gode og ser en smule kunstig ut. Uansett er Samsung-bildet et langt bedre utgangspunkt for videre redigering siden det har fanget mange flere detaljer.

Det er også klasseforskjell på nattbildene vi får fra Sony-kameraet og dets argeste konkurrenter. Under ser du igjen en duell mot iPhone 13 Pro der sistnevnte får med seg langt flere detaljer, godt synlig i tunneltaket, for eksempel:

Vi blir heller ikke spesielt imponerte av ultravidvinkelen - den blir også lett match for iPhone 13 Pro i den følgende duellen:

Som du har sett på bildene er rett og slett ikke Sony-kameraet like godt som hos konkurrentene på automatiske innstillinger.

Når vi så tar bort automatikken, ser vi at Sony-kameraet har noe å fare med. I eksempelet under har vi skutt mot S22 Ultra med manuelle innstillinger, der vi har brukt ISO 1600 (JPEG) på begge kameraene:

Her kommer Sony-kameraet noe bedre ut av det med mer mettede farger og med et litt skarpere uttrykk. Det skal sies at vi tok to tilsvarende bilder på auto rett etterpå, og at auto-bildet fra S22 var det beste av de fire, der telefonen da tar flere bilder på rappen og syr den sammen til ett.

For selskapet må gjerne hevde at dette er en telefon for proffene og at det er meningen at du selv må dra i spakene når du tar bilder, men som sagt: Det ene trenger ikke å utelukke det andre her - konkurrentene gir deg også disse mulighetene. Og de gir deg, i de de mest utfordrende situasjonene, langt bedre bilder med automatiske innstillinger.

Misforstå oss ikke - det er ikke slik at Sony har laget et «ræva kamera» her - som nevnt innledningsvis vil du stort sett få gode bilder også her, noe du kan se flere eksempler på i albumet vi har delt i Google Foto.

Men det er når utfordringene kommer, som vanskelig lys, mørke og lignende at dette kameraet ikke klarer å holde tritt med konkurrentene. Og det er spesielt da dette med «computational photography» kommer til sin rett, som da Sony ikke er i nærheten av de beste på. For disse funksjonene har definitivt sin hensikt på et mobilkamera uten så gode fysiske forutsetninger.

NÆMEN, ER DET IKKE…: Jovisst. De siste Sony-topmodellene, Pro-I inkludert, har fått tilbake 3,5 mm-utgangen. Foto: Pål Joakim Pollen
NÆMEN, ER DET IKKE…: Jovisst. De siste Sony-topmodellene, Pro-I inkludert, har fått tilbake 3,5 mm-utgangen. Foto: Pål Joakim Pollen Vis mer

Konklusjon

Dette blir for dyrt, Sony. 18 000 kroner for denne telefonen gjenspeiler i våre øyne ikke verdien du får.

La gå at den har 512 GB lagringsplass, som de fleste tar en tusenlapp eller to ekstra for, men selv om den har en større hovedsensor enn lillebror 1 III, er det svært mye som er likt mellom de to telefonene, og fleksibiliteten til kameraet er bedre på lillebror, blant annet med to zoom-nivåer, som begge er større enn på toppmodellen. Den deler også mange av de avanserte mulighetene innen foto og video, for eksempel.

For det er rett og slett ikke like lett å ta gode bilder med Pro-I som hos de argeste konkurrentene, og også de tilbyr i stor grad avanserte muligheter for den som ønsker det, med manuelle innstillinger, råformat og den slags.

Vi stusser litt over at Pro-I ikke støtter trådløs lading, og så er det heller ikke til å stikke under stol at den har fjorårets topprosessor innabords. Den har tykkere skjermkanter enn konkurrentene, en «old school»-fingeravtrykksleser og så videre. Samtidig kan Sony skilte med 4K-oppløsning på skjermen, som i våre øyne er helt meningsløst, og der denne oppløsningen uansett kun brukes i spesielle situasjoner. Vi ville langt heller hatt lysstyrken fra S22 Ultra-skjermen enn enda høyere oppløsning, for eksempel - den er mye bedre å komponere bilder med på solfylte dager.

Dermed blir dette en telefon for spesielt interesserte. Men vi tror nok at de hadde kommet bedre ut av det ved å kjøpe en Xperia 5 III til halve prisen og heller brukt overskuddet på et dedikert kamera.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer