Det var i 2001 at de første 100-skiltene ble montert langs 21,4 kilometer norsk motorvei. Siden den gang har flere veistrekninger blitt utbygd med midtdeler og belysning, noe som er blant forutsetningene for 100-sonene her i landet.

Vellykket forsøk

Skeptiske røster hevdet den gangen at antall ulykker ville øke, men de fleste trafikk-eksperter er i dag enige om at innføringen av 100-soner var et vellykket forsøk, som verken har medført flere eller styggere ulykker. Dette er bakgrunnen for at samferdselsminister Torild Skogsholm nå foreslår å øke hastigheten på de beste motorveistrekningene ytterligere.

Skogsholm har bedt Vegdirektoratet om å utrede muligheten for å innføre 110-soner, og hvis direktoratet samtykker, er det store muligheter for at samferdselsministerens forslag vil gå gjennom. De fleste trafikk-eksperter er nemlig enige om at høye fartsgrenser på gode og trygge veier medvirker til økt respekt for fartsgrensene generelt.

Fortsatt blant "tregingene"

Selv om Norge skulle innføre 110 kilometer i timen på de beste norske motorveiene, vil Norge fortsatt være blant Europas "tregeste" land. Det store flertallet av våre europeiske naboland har 120- og 130-grenser på sine motorveier. Kun Estland og Sverige har 110-grense, mens Storbritannia har 112 km/t som høyeste fartsgrense (70 miles). Norge er det eneste landet i Europa som i dag praktiserer 100-grense på sine motorveier.