Mandag 30. desember åpner verdens lengste undersjøiske tunnel - den 14,3 kilometer lange Ryfylketunnelen. Etter at regjeringen stoppet nye fotoboks-anlegg, frykter flere for store ulykker.
Spekulerer i å kjøre for fort
Ryfylketunellen gir fergefri forbindelse mellom Stavanger og Ryfylke. Samtidig blir den verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel, med sine 291 meter under havet.
Åpningen burde være en gledens dag, men mange frykter at det kan skje alvorlige ulykker her.
Svært kritisk
Årsaken er at tunnelen blir uten gjennomsnitts-fartsmåling (streknings-ATK), slik som opprinnelig planlagt. Dinside vet at Statens vegvesen allerede hadde satt opp fotoboks-skiltene, men at de måtte ta dem ned igjen, etter at regjeringen tidligere i år sa nei til nye streknings-ATK anlegg. I tillegg sa de nei til å sette i drift fire nye anlegg som allerede var ferdig bygget.
Full stopp!
Magnhild Meltveit Kleppa, tidligere samferdselsminister, fylkesmann i Rogaland og en av pådriverne bak Ryfast-forbindelsen, er svært kritisk til avgjørelsen om å åpne tunnelen uten streknings-ATK. Til Dinside sier hun at det er all grunn til å uroe seg over at det kan skje alvorlige ulykker i tunnelen og at vi ikke har noen ungdommer å miste.
I mars i år, mens Kleppa fortsatt var fylkesmann, sendte Kleppa et brev til departementet der hun skrev:
«Fylkesmannen mener at Ryfylketunnelen er en strekning som må få streknings-ATK. Dette var planlagt fra starten av prosjektet og alt er teknisk på plass for å ta systemet i bruk».
I brevet henviser den tidligere fylkesmannen videre til erfaringer som er gjort i andre tunneler i området.
Tre ungdommer omkom
Dette skrev fylkesmannen videre i brevet i mars:
«Vi har erfaring med de undersjøiske tunnelene i Rogaland. Rennfast sto ferdig allerede i 1992. Det har vært mange alvorlige ulykker opp gjennom årene og mange trafikksikkerhetstiltak er forsøkt. En av de alvorligste fant sted i 2000 da tre ungdommer ble drept i Byfjordtunnelen. Bilen de satt i kjørte i tunnelveggen på grunn av høy fart.
Det er ingen tvil om at etablering av strekningsvis automatisk trafikkontroll i 2012 har hatt positiv effekt. Den nye Ryfylketunnelen vil med sine 14,3 kilometer bli Norges lengste undersjøiske tunnel. Tunnelen blir bygd som en toløpstunnel. Dette sikrer at det ikke skjer møteulykker.
Fylkesmannen vurderer likevel Ryfylketunnelen, med sin kurvatur og utstrekning, til å være en strekning som innbyr til høy fart, ikke minst for spenningssøkende sjåfører som vil teste grensene. Politiets muligheter for å gjennomføre vanlige fartskontroller i tunnelen, er begrensede.»
Eksperter bekymret
Også kommunene i området har engasjert seg kraftig i saken, og flere har gjort vedtak som slutter seg til Fylkesmannens anbefalinger. Ordfører Irene Heng Lauvsnes i Stand kommune, der tunnelen kommer opp etter å ha krysset fjorden fra Stavanger, mener man bør høre på Vegvesenet i denne saken.
- Vi vet at ekspertene som jobber med dette prosjektet i Statens vegvesen er bekymret for at det skal skje alvorlige ulykker i tunnelen. Da mener jeg at vi bør høre på hva de sier og ta i bruk streknings-ATK. Det er dumt å måtte vente til det skjer en alvorlig ulykke, sier Lauvsnes til Dinside.
Sivile politibiler
Rune Svendsen er seksjonsleder ved Stavanger politistasjon og har trafikk som sitt spesialområde. Han bekrefter at tunnelen nå åpner uten fotobokser.
Nå vil de øke fartsgrensene
- Det er riktig at vi planla Ryfylketunellen med streknings-ATK, siden dette er brukt i andre tunneler med godt resultat. Nå vil tunnelen bli åpnet uten fotobokser. Jeg sliter veldig med å forstå hvorfor politikerne sier nei til streknings-ATK. Det er en effektiv måte å sørge for at bilistene holder seg til fartsgrensen, og er mer rettferdig for trafikantene enn en punktmåling, sier seksjonslederen til Dinside.
Svendsen vil likevel ikke gå så langt som til å si at han frykter dette kan bli en dødstunnel. Han mener det er en moderne tunnel, som i utgangspunktet skal være trafikksikker.
- Ryfylketunnelen er moderne, med godt lys og uten møtende trafikk. Men det er klart at dette også er en tunnel med lange rette strekninger og lange nedoverbakker, som kan friste noen til å kjøre fort. Vi vil følge godt med på fartsnivået i tunnelen, og vil overvåke med sivile politibiler og motorsykler. Likevel blir dette bare å prøve å plukke ut verstingene. Lasermåling er lite egnet i tunnel og blir i praksis ikke brukt, sier Svendsen, som håper bilistene oppfører seg bra, slik at man unngår alvorlige ulykker.
Ønsker restriktiv bruk
Tommy Skjervold er statssekretær i Samferdselsdepartementet. Da Dinside tidligere i høst avslørte at departementet hadde satt foten ned for nye anlegg med gjennomsnitts-fartsmåling, kommenterte han dette med følgende:
Kan føre til «fartsbot»
- Bakgrunnen for dette er at regjeringen ønsker en restriktiv bruk av gjennomsnittsmålinger, slik at dette kun benyttes der dette tiltaket er det eneste realistiske trafikksikkerhetstiltaket eller på spesielt ulykkesbelastede strekninger. Derfor har vi bedt Statens Vegvesen om å gjennomgå kriteriene og vurdere tiltaket samlet sammen med andre tiltak som kan være aktuelle på den enkelte strekning, sa Skjervold og la til:
- Dette berører ikke eksisterende gjennomsnittsmålinger som er i drift allerede, og det foreligger ingen endringer for vanlige fotobokser. Vi avventer derfor Vegvesenets rapport for videre behandling av konkrete strekninger.
