Suzuki var i sin tid - allerede i 1970 - bilprodusenten som for alvor lanserte den kompakte folkesuven. Og det var før begrepet SUV engang var påtenkt. I dag selger de relativt godt på tilsvarende formel og vi har testkjørt både Suzuki S-Cross (som siden er blitt oppgradert), og relativt nylig nyeste generasjon av klassikeren Vitara.

Suzuki som merke har en ganske spesiell rolle i det norske bilmarkedet. Denne litt sære japanske produsenten som i likhet med Honda også er store på motorsykler, båtmotorer og andre typer motorer, forbindestil vanlig med relativt enkle, små biler. Og selvsagt - særlig i Norge - med firehjulstrekkere. Det vil nok overraske mange at Suzuki faktisk totalt produserer rundt tre millioner biler i året.

Liten, firehjulsdrevet hybrid-SUV

Nå er foreløpig sistemann - og også minstemann - lansert: Den lille SUV-en Ignis. Vi har hatt anledning til å kjøre den på ulike veityper i Italia og kan konstatere at Suzuki på ingen måte fornekter seg selv. Her tilbys en småbil som samtidig er SUV, med firehjulsdrift og høyreist nok til å gjøre det mulig for fire voksne å dra på tur sammen. Suzuki kan dessuten hekte det magiske ordet «hybrid» på Ignis-navnet takket være en mild hybridløsning som gjør det mulig å holde forbruket - og dermed avgiftsbelagt CO₂-utslipp - nede.

Logoen bak sier SHVS og det står for Smart Hybrid Vehicle by Suzuki. Det er en enkel hybridløsning og ganske langt unna det Toyota leverer, for eksempel i Prius. Fordelen med en slik løsning på en så liten bil er at man får optimalisert forbruket uten å øke vekten nevneverdig - faktisk er tilleggsvekten systemet tilfører under syv kilo og Ignis er oppsiktsvekkende lett til å ha både hybridløsning og firehjulsdrift: 885 kilo (920 kilo med alt utstyr inkludert).

Systemet fungerer slik at bilen konverterer kinetisk energi som skapes ved bremsing eller ved reduksjon av hastighet og lagrer den gjenvunne energien i et spesifikt batteri for å forbedre drivstofforbruket.

Energien som er lagret brukes i utgangspunktet på to måter. Den første er for å starte Suzukis såkalt integrerte startgenerator (ISG). Det gir bedre akselerasjon, spesielt i oppoverbakke.

I tillegg til å bistå bensinmotoren under akselerasjon, inkluderer hybridsystemet en start/stopp funksjon. Hybridsystemet hjelper dette systemet ved å bruke strøm for å starte bilen igjen, noe som ytterligere reduserer drivstofforbruket. Kombinert med den lave vekten regner vi da også med at bilen tross firehjulsdrift kan kjøres relativt økonomisk - ned mot halvliteren på mila. (Oppgitt er 0,47). Uansett blir ikke rekkevidden allverden - tankvolumet er begrenset til 30 liter.

Liten og kul

Suzukis designere beskrev for oss tanken bak utseendet til Ignis som en prosess der enkelhet skulle kombineres med nedarvede identitetstrekk fra merkets tidligere modeller. Den korte bilen er også høyreist, men heldigvis brytes rett-opp-og-ned-profilen opp med kraftfulle hjulbuer. Lyktene er innrammet av en omsluttende grill - en arv fra småbilen Cervo fra 1979, mens hekken er mer klassisk. Resultatet er totalt sett ganske slående - om man liker det eller ikke er som vanlig en smakssak, men for vår del synes vi den er kul.

Interiøret ser renskårent og ordentlig ut og førermiljøet fremstår utseendemessig både oversiktlig og pent. Det er selvsagt synd at Suzuki fortsetter å velge overflatematerialene fra nederste hylle - her er man omgitt av knallhard plast. Det må selvsagt tas med i betraktningen at det er en liten og rimelig bil vi snakker om, men noe litt mer høyverdig ville vi likevel ha ønsket. Når det er sagt: Funksjonalitet og betjening er det generelt ikke noe å si på, bortsett fra at rattet bare kan justeres i høyderetningen - ingen teleskopfunksjon her.

Berøringsskjermen testbilen var utstyrt med imponerte ikke (navigasjon, som kommer med oppgradert multimediapakke er eneste tilleggsutstyr sammen med metallic lakk). Den både reagerte tregt og hadde lav oppløsning. Suzuki lover at det skal komme en egen løsning, lik den som i dag finnes på den nye Baleno - en bil som for øvrig ikke tas inn til Norge grunnet fravær av firehjulsdrift. Heldigvis har den kompatibilitet med Apple CarPlay, Android Auto og MirrorLink for å speile innhold og funksjoner fra smarttelefonen.

Plass til fire voksne

Forsetene er ganske myke og har for kort sittepute, men gir ellers god støtte. I testbilen, som var utstyrt slik så å si alle bilene som selges i Norge vil være, har de to baksetene muligheten for å justeres individuelt i lengderetningen - man kan altså velge mellom lite og litt større bagasjerom. Vanlig week-end-bagasje er det uansett plass til. Totalt sett er plassutnyttelsen riktig god til å være en bil i minibilkategorien som attpå til har firehjulsdrift og relativt høy bakkeklaring (18 centimeter). Fire voksne på over 180 centimeter kan ta plass uten problemer.

Du trenger litt tålmodighet

Bensinmotoren i Ignis er en firesylindret, moderne 1,25-liter i en verden der 3-sylindrede motorer blir stadig vanligere. Med sine 90 hester og 120 newtonmeter samt tidvis drahjelp fra den lille litiumion-batteripakken, utretter den ingen mirakler, men den duger greit.

Fraværet av turbo og dermed moment i mellomregisteret, samt en relativt høy utveksling på girene gjør at man enten må smøre seg med tålmodighet for å komme opp i fart, eller gire relativt flittig med den manuelle girkassen med fem trinn. Selve girkassen er middels behagelig å bruke - sjaltepresisjonen kunne vært bedre. 0-100 på 11,5 sekunder er absolutt godkjent og ut fra start er bile kjapp nok. Men forbikjøringer må altså planlegges.

Grei å kjøre

Med grei å kjøre mener vi nettopp det. I forhold til størrelsen og et relativt høyt tyngdepunkt, er dette slett ikke så verst. Styringen er direkte nok, litt vag rundt midtpunktet og vektet på en litt inkonsekvent måte, virket det som. Det er likevel bagatellmessig - i det store og hele fungerer det bra.

Bilen er kort, men takket være en relativt sett lang akselavstand er stabiliteten rett frem og i kurver bedre enn man kunne vente. Kjøreegenskapene ellers er stort sett forutsigbare, men på humpete og dårlig vei opplevde vi at den ble litt vel leken og spretten innimellom. Dette forklares etter vår mening både av lav vekt og en lite påkostet demping. Sistnevnte viste sin begrensning over markante og korte ujevnheter ved å bunne, hvilket selvsagt går utover komforten - heldigvis tar de komfortable setene av for noe av støyten.

For øvrig er komfortnivået helt greit på vanlige veier, med et lydnivå som faktisk er noe lavere enn vi ville forventet selv om rullestøyen på grov asfalt naturlig nok blir påtakelig.

Grei pris godt utstyrt

Nye Ignis koster 220.000 kroner. Så enkelt er det. (199.000 står det i prislisten, men, vel...). Produsenten kan riktignok levere en innstegsversjon til 200.000 kroner, men det er i praksis nonsens og etter vår mening burde de ikke tilby den i det hele tatt. I og med at den ikke har sikkerhetsutstyret som inkluderes sammen med mye annet for de 20.000 ekstra, oppnår den nemlig kun tre stjerner i Euro NCAPs sikkerhetsevaluering. Med sikkerhetspakken -som dessuten inkluderer det meste annet av det man bør ha av utstyr - får den fem stjerner.

Inkludert i SafeTech-pakken er det meste av det man trenger, autobrems-funksjonen basert på to kameraer, vinglevarsler, DAB+ radio og stereo, 16-tommers aluminiumfelger, full LED for hovedlysene (!) - og de fungerer bra, fant vi ut - dessuten tåkelys, automatisk klimaanlegg, konstantfartsholder, mørke sidevinduer, fleksi-bakseteløsning, bakkestart- og nedoverbakke-assistent samt sølvfargede takrelinger. Altså, i tråd med Suzukis sedvanlige markedsføringspolicy, en pakke med utstyr som individuelt lagt sammen ville kostet langt, langt mer.

Konklusjonen er at for den som ser etter en liten, men romslig og alldagsdugelig bil med god fremkommelighet og som samtidig kan skilte med en viss urban kulhetsfaktor (særlig i farger som testbilens neonblå eller et alternativ som metallisert flamme-oransj), vil nye Ignis fremstå som et glimrende kjøp. Men for all del - styr unna GL - det er bare GLX-versjonen det gir mening å kjøpe.

Tekniske data:

Flere bilder:

Alle foto: Knut Moberg

LES OGSÅ:
Suzuki og Masta med edderkopproblemer
TEST: Billige firehjulstrekkere
Kjører du damebil eller mannebil?