Nei, alle skal ikke - ennå - ha elbil. Og i småbilklassen kommer det fortsatt besnærende lettkjørte og ganske rimelige alternativer man slipper å tenke på lading og rekkevidde med.

Også i denne klassen er det imidlertid SUV-formatet som begynner å gjøre seg gjeldende, i stadig større grad - foreløpig særlig nedover i Europa. Disse bilene er basert på småbilplattformer, men er oftest noe større og bygget mer i høyden.

Ny små-suv:

- Kommer definitivt til å selge bedre nå

Hvis vi ser bort fra Suzukis rustikke små-SUV-er helt siden 70-tallet, var det i nyere tid Nissan Juke som innledet denne trenden. I dag finner vi her også biler som Renault Captur og Peugeot 2008 - som begge kommer i splitter ny utførelse - dessuten Opel Crossland X, Citroën C3 Aircross, for ikke å snakke om søsterbilen til dagens testbil, Seat Arona.

Fordelen disse bilene har, i forhold til de tradisjonelle småbilene, er at de stort sett har bedre plass - ja, de er sånn sett på nivå med klassen over - C-segmentet eller «Golf-klassen», og er oftest mer praktiske i bruk.

Tøff SUV-design

På typisk VW-vis har bilen en utpreget funksjonell formgivning. Den fremstår relativt firkantet i fasongen, men harmonisk i proporsjonene. Den tøffe fronten, som Volkswagen selv kaller «maskulin», gir bilen personlighet på veien og bidrar til at den ser ut som en bil i en større kategori.

Denne bilen blir et råskinn

T-Cross er mindre løssluppen i designen enn den litt større T-Roc, men det er nettopp den litt mer konservative formgivningen som gjør det at den innvendige plassen har kunnet bli utnyttet på en mer hensiktsmessig måte.

I forhold til den tidligere nevnte slektningen Seat Arona, ligner T-Cross også litt mer på en liten terrengbil. Kort sagt fremstår den som en ekte SUV.

Men firehjulsdrift er det ikke snakk om: T-Cross kommer kun med forhjulsdrift. Den er nemlig basert på samme plattform som småbilen Polo, altså, for de innvidde, A0-versjonen av den modulære MQB-plattformen.

T-Cross er større enn Polo, men er ikke mer enn 5,5 centimeter lengre - totalt 411 centimeter. Den er imidlertid en god del høyere. Med 158,4 centimeter rager den 12,3 centimeter over lillebror. Den er dessuten 178 centimeter bred og totalt sett ser den høyreiste bilen altså ikke spesielt liten ut, verken rett bakfra eller forfra.

Utmerket plassutnyttelse

Logisk nok opplever vi dermed bilen som ganske romslig. Det er god plass i interiøret, sett i forhold til de tross alt beskjedne ytre målene, og selv i baksetet er det plass nok til voksne på 190 centimeter.

TEST: Mest elbil for pengene

Faktisk er bilen nesten like romslig som den 12 centimeter lengre storebroren T-Roc.

I førersetet er det lett å finne en god sitteposisjon. Ønsker man å sitte ganske lavt, tillater de gode justeringsmulighetene det. Men mange SUV-kjøpere ønsker jo nettopp å sitte litt høyt, og da er det greit å vite at, selv med en høy sitteposisjon, er det god klaring over hodet.

Brukervennlig

Førermiljøet er forbilledlig godt designet. Dette er noe Volkswagen er gode på. Det er lett å få oversikt. I den godt utstyrte testbilen, med heldigitale instrumenter («digital cockpit», tidligere kalt Active Info Display), og 3D-design, føler man seg umiddelbart hjemme bak rattet. Det er logisk oppbygd og brukervennlig, med betjening som kombinerer multifunksjonsratt og berøringsskjerm.

Selv om det er hardplast som dominerer, er ikke denne av den utpreget billige sorten. Den blir dermed ikke lett ripet. Dette, sammen med presise sammenføyninger og ren design, gjør at kvalitetsopplevelsen likevel er god.

Bagasjerommet har et imponerende volum. Det har grei utforming og et avtagbart gulv som, når det fjernes, åpenbarer et stort rom med plass til et fullverdig reservehjul, men reparasjonssettet er standard og tar naturligvis mye mindre plass.

Takket være muligheten for å skyve hele bakseteraden 13 centimeter i lengderetningen, gir det et bagasjeromsvolum av variabel størrelse - fra 380 liter (det samme som VW Golf) med bakseteryggen i bakerste posisjon, til hele 455 liter når seteraden er skjøvet lengst mulig frem.

Da skal det sies at det er svært lite benplass for eventuelle baksetepassasjerer, selv om forsetepassasjerene har gjennomsnittlig høyde. Dessuten dukker det opp en glipe foran bagasjerom-gulvet, som gjenstander kan dette nedi.

test:

Litt annerledes, men veldig praktisk små-SUV

Én motor, én girkasse

Den norske importøren har foretatt et forbilledlig enkelt valg og tar inn T-Cross med kun én eneste drivlinje - som burde passe de fleste som ikke ser etter elektrifisert transportmiddel: Bensinmotor med turbo, og automatgir.

Det er den kraftigste utgaven av den trivelige én-liters, tre-sylindrede 1.0 TSI-motoren som sitter under panseret. Maksimal effekt er 115 hestekrefter og dreiemomentet er på relativt generøse 200 newtonmeter over en god del av mellomregisteret.

Kvikk nok

Det gjør den til en kultivert og disponibel liten sak, som gir ytelser som burde holde for de fleste, med en toppfart på over 190 kilometer i timen og en grei sprint fra null til 100 på 10,2 sekunder.

Lydbildet karakteriseres ved den metalliske duringen som er typisk for tre-sylindrede motorer. Vi finner den imidlertid slett ikke påtrengende ubehagelig. For vår del finner vi egentlig lyden av «halv-sekseren» ganske attraktiv.

Veslevoksen

På veien er T-Cross uproblematisk og lettkjørt. Den kompakte størrelsen gjør den lett både å manøvrere og parkere i bygatene, samtidig gjør det godt avstemte understellet bilen både stabil og retningssikker på motorvei, såvel som svingete fylkesveier. Der merker man den eneste, relative svakheten med understellet, en viss følsomhet for små-humper i veibanen.

Komfortnivået ellers er helt OK og når det gjelder kjøreegenskaper, er oppførselen på veien relativt nøytral. Den godt vektede styringen og den effektive forstillingen gjør bilen forutsigbar og betryggende, også under aktiv kjøring.

Rullestøyen er overraskende svak - her hjelper det nok at fjæringsveien er lengre enn i en vanlig småbil - og bilen fremstår totalt sett som mer støysvak enn vi forventer i den minste størrelsesklassen.

Godt utstyrt

T-Cross koster fra 272.000 kroner. Da har den en god utstyrspakke som standard: To-soners automatisk klimaanlegg, korsryggstøtte, nedfellbar seterygg på passasjersetet foran og baksetet som er skyvbart, to USB-kontakter foran og to bak, samt App Connect.

Opel kliner til - se alt du får til under 300.000 kroner

Også full sikkerhetspakke er standard og inkluderer front assist anti-kollisjonssystem med nødbrems for bytrafikk med fotgjenger- og syklistregistrering, parkeringssensor foran og bak, PreCrash-system, tretthetsvarsling, eCall-nødanropstjeneste, vinglevarsler med fil-assistanse, adaptiv fartsholder og blindsonevarsler.

Vår testbil hadde utstyrsnivå Style, som inkluderer 17-tommere, LED-hovedlys, trådløs mobillader bak girspaken, mørke ruter bak, stemningsbelysning, «sportkomfort»-seter og sølvfargede takrelinger. Av ekstrautstyr hadde den dessuten, i hovedsak, digital cockpit og nøkkelfri adgang og start.

Testresultat

Volkswagen T-Cross 1.0 TSI Style

Innfrir som bare det

God plassutnyttelse i kompakt form, god motor og girkasse, gode kjøreegenskaper, moderat lydnivå

Følsom for korte ujevnheter i veien

Innfrir som bare det

Ja, som vi skriver innledningsvis: Noe mangler. Firehjulsdrift, og elektrifisering. Men med unntak av dette, bekreftes alt i alt følelsen vi har hatt av at T-Cross er mer av det vi egentlig forventet at storebror T-Roc skulle være:

En smart og samtidig velkjørende bil, som gir mer plass enn den tar, og som kan utstyres som en større bil.

Direkte billig er riktignok ikke bilen - testbilen har, med alt ekstrautstyr, en prislapp på 336.000 kroner. Likevel, tatt i betraktning plassforhold, komfort, utstyr og kjøreegenskaper som i en større bil, er dette etter vår mening mye for pengene.

Når alt veies opp mener vi derfor at T-Cross i dag det beste ikke-elektrifiserte valget man kan ta i den minste SUV-klassen.

Elbiler risikerer full pris i bomstasjonene