- Jøss, se på de to herlige bilene der, sier en kollega idet vi svinger innom en bensinstasjon på Rakkestad. Dinside er på vei tilbake fra en testdag på Rudskogen Motorsenter, og vi er både metaforiske og bokstavelig talt rimelig kjørt.

- Hadde blitt en fin veteranbil-sak de der, svarer undertegnede.

Men vi orker såvidt å snikknipse et bilde, før vi stikker innom bensinstasjonen for å finne noe godis, for å få opp blodsukkernivå igjen.

Fillern altså, tenker vi. Hva er sjansen for å treffe dem igjen ... og på vei ut av døra, forsvinner bilene. Æsj!

Solglimt i skyene

Heldigvis fikk vi sporet eieren av den ene bilen, Roy Napstad, og noterte raskt på en post-it-lapp.

Fire måneder senere, satt vi på kontoret og stirret ut av vinduet etter inspirasjon. Det pøsregnet. Sol tenkte vi. Sol, lys, varme, gul ... GUL! Opel Ascona!

Uka etter er undertegnede på vei for å møte Roy og Elisabeth. Nok en gang pøsregner det ute. Vi er redd de vil avlyse.

– Vi møtes som avtalt, sier Roy på telefon.

Så fantastisk. Vi elsker veteranbileiere som ikke er redd for å bruke kjøretøyene sine.

Tilfeldig sammentreff

– Jeg skjønte ingenting. Folk sa til meg: jeg så deg på butikken i dag. Eller, vi kjørte forbi deg på vei til byen. Men det stemte aldri. Etter hvert skjønte jeg at det måtte finnes en annen i samme farge i området, forteller Elisabeth, eieren av den ene Ascona B, en 1977-modell.

Bilen som ble en evighetsmaskin

- Så fikk jeg øye på Roys Ascona på bensinstasjonen på Rakkestad, akkurat der dere så oss. Jeg viftet med armene og han svingte inn. Siden da har vi vært venner.

Dette forsterker inntrykket vårt av en Opel Ascona. At de som eier dem er folkelige, hyggelige og jordnære personer. Og ofte har interessen for merket gått i arv.

– Foreldrene mine hadde flere Opel-er. Så eide jeg to stykker som ungdom. Jeg har hatt mye forskjellig gjennom tidene - alt fra Toyota til BMW. Men denne måtte jeg ha. Jeg kjørte to ganger 100 mil for å kjøpe denne fra Sverige. Første turen ble vi ikke helt enige. Men jeg måtte ha den. Jeg kjøpte den sammen med en Opel Rekord som delebil, sier Roy om sin 1976 Ascona B.

For Elisabeth ble det en litt kortete kjøpsprosess.

– Jeg ble tipset om denne på finn.no, av en venn seint på kvelden. Morgenen etter var den min. Det var mange som ville ha den, men jeg var den heldige. Jeg kjørte den 100 meter og var solgt, sier Elisabeth.

Noen ganger klaffer alt.

Same same, but different

- Jeg har byttet en del innvendig. Recaro-seter og sportsratt fra en Opel Manta. Men jeg har beholdt alt det originale. Så den kan lett reverseres igjen, sier Roy.

Det rutete designet og fargekombinasjon harmoniserer perfekt med bilens gule lakk, og den ser helt originalt ut.

Roys Ascona har et mer sporty preg enn Elisabeths, med ekstra frontleppe, røykede lykter, Revolution-felger og svarte sportsspeil som var ekstrautstyr i sin tid. Ironisk nok, er det bilen hans som er den «snilleste». Vi spør om vi kan ta en titt under panseret.

- He-he, der er ikke det så mye å se. Det sitter en 1,2-liters motor der. Planen var å bytte motoren med den 2-literen som sitter i delebilen. Men nå har jeg ombestemt meg. Den er fin som den er og leverer en god kjøreopplevelse, humrer Roy.

Med en egenvekt på skarve 990 kilo, halvparten av tilsvarende moderne biler, må vi være enig. Vi får lov til å ta en titt under panseret likevel, og motorrommet er like strøkent som interiøret.

– Her er alt som det skal være, sier Elisabeth.

– Jeg liker retrolivet. Jeg har campingstoler og bord, og litt andre tidsriktige ting til piknik, bak i bilen. På sommeren drar vi på retro-campingtur med denne. Jeg har en 66-modell Wideroe Lillebror (sammenleggbar campingvogn) som jeg drar, forteller hun med et smil.

Veddemål

– Jeg hadde en 1965 Opel A-Kadett stasjonsvogn. Da sønnen min var ti år, tenkte jeg at jeg skulle selge den. Gutten ble helt fortvilet. Han løp på rommet og skrev en kontrakt. Han skulle ikke røyke, drikke eller bli kjørt hjem av politiet noen gang. Og han skulle få svart belte i karate ... Greide han det, skulle han få bilen. På 18-årsdagen ringte han og sa: «Mamma, jeg håper du ikke har somlet bort nøklene mine?» Han eier den fortsatt i dag. Men Asconaen min, den får han ikke røre, ler Elisabeth.

– Fargen på bilen heter 426 Ochre. Det var det første jeg sjekket. I ungdomstida hadde jeg flere Ascona B. Og var de ikke gule, så ble de gule, forteller hun videre.

Sosialt

– Jeg får litt kjeft av andre for at jeg bruker den for mye. Men da svarer jeg at jeg får ikke glede av en bil som står i garasjen, sier Elisabeth.

Roy trekker på smilebåndet og nikker. Han er enig,

– Å eie en slik bil er veldig sosialt. Folk vinker og hilser overalt. Stopper jeg på bensinstasjonen, kommer de gjerne bort og vil slå av en bilprat. Det synes jeg bare er hyggelig, sier han.

– Og bare positivt, også. Alle er så hyggelige, legger Elisabeth til.

Det merker vi mens vi tar bilder av bilene. Begge er ikke helt fornuftig oppstilt midt i en sving, og det blir litt trafikkdirigering av Roy og Elisabeth.

Vi blir litt stresset, men egentlig helt uten grunn. Ingen tuting eller kjefting. Bare smil, vinking og til og med et par som tar seg til til å rulle ned vinduet for å slå av en prat. Hadde det stått to elektriske SUV-er der ville nok situasjonen vært en annen ...

Revolution felger, Recaro interiør og sportsratt fra Opel Mantra. Under panseret sitter en 1.2 liters rekke fire bensin motor. Roy hadde planer om å oppgradere, men ombestemte seg. Han synes den går bra nok som den er. Foto: Jamieson Pothecary

Rally-historikk

Opel Ascona A kom i 1970 og var søstermodell til Manta A. A-modellen ble produsert frem til 1975 og ble avløst av Ascona B. Toppmodellen til Ascona B ble døpt «Black Jack», og den kraftigste modellen som ble levert fra Opel, heter Ascona B 400.

Under panseret var en heftig 2,4 liters 16V-motor på 144 hk. Ascona A og Manta B 400 ble brukt mye i rally, og er fortsatt populære i motorsport. Ascona B ble produsert frem til 1981, da den forhjulsdrevne Ascona C ble introdusert.

Et smykke i gull metallic

En standard Opel Ascona 1,6 S har 75 hestekrefter, og en toppfart på 158 km/t. 100 km/t går unna på 14 sekunder blank.

Til sammen ble det solgt cirka 27.850 Ascona B i Norge. Rallyhistorikken, enkel mekanikk og lett tilgang, har gjort bilen populær blant ungdom – på godt og vondt. Finner du en i original tilstand, er du heldig. Enda heldigere er du hvis du finner en som ikke er oppspist av rust.

Elisabeth og Roy har vært heldige.

- Forrige eier gjorde mye rustsveising på min, så nå er den fin. Men panseret mitt må byttes. Det ble omlakkert, men rusten kom tilbake, forteller Elisabeth.

Drømmebilen?

Så lurer vi på om Roy og Elisabeth har funnet drømmebilene sine?

- Nja, det finnes mye spennende der ute, men fin er den, sier Roy og drar på det.

- Hæh? Jeg har funnet drømmebilen, utbryter Eliasbeth bestemt

- Jeg bytter den ikke ut for alt i verden. Jeg har blitt tilbudt det dobbelte av hva jeg ga for den, men jeg har takket nei. Hva jeg kjører til vanlig, er ikke så viktig. Jeg skal bare kom meg fra «A til B». Men veteranbil? Det er viktig, sier Elisabeth lurt.

URØRT: Elisabeth beholder helst bilen original. Interiøret er i eksemplarisk god stand, selv om bilen er over 40 år gammel. Miljøtestet? Jepp, Ascona var innafor i 1996. Elisabeth har hengerfeste og trekker en Wideroe Lillebror på retro-ferie med den hver sommer. Originalt Opel nøkkelknippe hører fortsatt med. Foto: Jamieson Pothecary

På vei opp

Det er herlig, og ikke minst sjelden, å finne to såpass fine og like veteranbiler i samme farge fra samme sted. Når man skal finne en veteranbil, blir ofte disse mer folkelige modellene oversett.

Ascona B har en nydelig kupé-design, som er rimeligere enn mange av de italienske eller andre tyske tilsvarende modellene. Men vær raskt ute. Prisen på disse er stigende, og urørte eksemplarer er vanskelige å spore opp.

Roy og Elisabeth har sikret seg hver sin, som vi er sikre på vil spre glede i mange år fremover.

Kjøpe eller ligge unna?

Derfor skal du kjøpe: Opel Ascona har uendelig med sjarme. De er lette å få tak i og koster relativt lite. Reservedeler er heller ikke noe problem å spore opp. Det finnes mange Ascona-entusiaster og -klubber, så du får lett hjelp til reparasjon og stell av bilen.

Ascona har en klassisk kupé-design, som aldri går av moten. Prisene stiger jevn og trutt, men rik blir du aldri på en Ascona, med mindre du har fått kjøpt én av få spesialmodeller, som for eksempel Ascona 400. Fordelen er at Ascona passer utmerket som en hverdags-veteranbil. Selv om de svakeste motoriserte modellene ikke er så raske, har Ascona gode og underholdende kjøregenskaper i svingene.

Derfor skal du ligge unna: Rust, rust og rust! Bilen er heller ikke sjeldne, så ikke kjøp om du vil ha noe unikt. Om du vil raskt rett frem, må du også se etter noe annet. Akselerasjonen er ikke så imponerende på standard-modellene. Opel Manta er et hakket hvassere alternativ. Acsona er populær blandt ungdom, og har hatt litt råne-image blant folk. Men dette er i ferd med å endre seg, ettersom bilen er godt inn i veteranbil-alder. Vær obs på biler som har vært hardt trimmet, eller er brukt som isbanebil. Dører som ikke lukker ordentlig kan være tegn på at bilen har vært i en ulykke og at rammen er skeiv.

Dette må du betale: Du får et restaureringsobjekt fra 10.000 kroner. En helt ok bil som er EU-godkjent og relativt pen og original finner du fra 50-60.000 kroner. De peneste eksemplarene, med riktig motor, kan ligge opp mot 150.000 kroner. Rally-konvertert Ascona B-biler med historikk kan du finne i utlandet for rundt 200.000 kroner. Mens en original Ascona B 400 vil koste deg over én million!

Ekstrem verdiøkning!