Den lille gutten er midt i veien idet jeg løfter blikket etter å ha konsultert spillelisten på underholdningsskjermen i midtkonsollen. Det blinket nettopp rødt i instrumentpanelet og en alarm gjallet, men jeg reagerte ikke umiddelbart, løfter blikket og ser at jeg ikke har sjanse til å unngå å kjøre ned den lille gutten. Bare å fjerne foten fra gasspedalen vil ta for lang tid.

Denne tragiske vissheten skyter gjennom hjernen i løpet av et brøkdels sekund hvor kroppen er lammet av sin egen iboende bevegelsestreghet.

Da bråstopper bilen. Den lille gutten står der. Han er like hel. Jeg rakk aldri frem til bremsepedalen med foten, men bilen stoppet like fullt.

Bilen overtar kontrollen

Volvos sikkerhetsinstruktør stiger ut på passasjersiden og viser meg avstanden fra fronten på bilen og frem til den lille gutten, som heldigvis er en dummy - eller en dukke, på godt norsk. Jeg ville ikke trodd det var mulig. Men det som har skjedd er altså at bilens elektroniske sikkerhetssystem tok over der jeg som fører var for sløv.

Hadde dette vært en reell situasjon ute på veien ville jeg altså unngått en drept eller hardt skadet person i ulykkesstatistikken.