Ford har en lang tradisjon i å lage store og luksuriøse sedaner. For hvem husker vel ikke Granada, hedret og æret som den var i mange år? Men selv Granada ble gammel, sliten og umoderne, og med nytt navn, forandret design og ny teknikk, blant annet blokkeringsfrie bremser, stod Scorpio på startstreken. Problemet med Scorpio var bare at den snublet så ettertrykkelig, og skrubbsårene syntes aldri å ville gro. For Ford sine kunder ville ha sedan og stasjonsvogn når de skulle kjøre stor bil - ikke kombikupe som Scorpio var. Men i 1990 kom sedanen, to år etter kom stasjonsvognen – og så kom bilen vi omtaler her.

Året var 1995, og blide Ford-eiere hadde knapt samlet seg etter sjokket om at arvtakeren etter Granada kun ble levert som kombikupe de første årene, før de igjen ble mo i knærne, tørre i munnen og stive i blikket. Denne gangen var det mildt sagt uvanlige designet som uroet sindige Ford kunder.

Under panseret var det derimot ikke det store forandringene å finne. Velkjente og robuste fire og sekssylindrede motorer gjemte seg her. Minst var 2 literen på 115 hester, mens 2,9 literen på 207 hester var størst. En dieselmotor på 2.5 liter og 115 hestekrefter fantes også.