Sedan, kombi, coupe og stasjonsvogn er karosseriene som 626 ble levert med. På utstyrssiden er LX den minst utstyrte versjonen mens GLX var bilen for mennesker som forventet flere knapper å trykke på.

De fleste motoroene hadde basis i en velprøvet toliter med fire sylindre. Basismotoren hadde 90 hester og to ventiler per sylinder. En utgave med fire ventiler per sylinder var også tilgjengelig, denne hadde en ytelse på 140 hestekrefter. Foruten disse to variantene finnes en 2,2 liter med 116 hester.

Vanlige feil og mangler

Graverende feil finner man knapt på Mazda 626, de vanligste feilene er stort sett bagateller. Rust er ikke spesielt utbredt, men sjekk eksosanlegg, kanaler og karosseriplater på utsatte områder. På kombimodellen kan man finne fukt i bagasjerommet. Noen stor fare for rust er det ikke, men sjekk at det er tørt.

Andre bagateller er korrosjon på kabelforbindelser, kondens på innsiden av blinklysene foran og ødelagte gummilister. Lokket på midtkonsollen mellom forsetene har også en tendens til å bli slarkete.

Historikk

Den andre generasjonen av Mazda 626 med forhjulstrekk ble introdusert mot slutten av 1987. Bilen var ikke akkurat noen revolusjon, teknikken var velprøvd og kjent. Designerne hadde heller ikke boltret seg, konservativt og lite spennende var det, selv på den tiden.