Sedan og stasjonsvogn var hva Opel Omega kunder fikk velge i. Omega skulle være en rommelig familiebil, derfor var plass og familievennlighet høyt prioritert. Det ser man også på motorutvalget til Omega. Bensinmotorer fra 1.8 til tre liter skulle sørge for at man både kunne reise og rase.Den vanligste motoren i Omega var allikevel to literen på 115 hester. Men også 2.4 literen på 124 hester var populær. De som ville ha litt mer prestisje valgte 2.6 literen med 150 hester, mens de sportslig orienterte falt for Omega 3000. Denne bilen hadde opptil 204 hester. Dieselmotorer fantes også. Riktignok var de aldri med på å tråkke opp upløyd mark hva gjaldt dieselteknologi, men de var solide. Den svakeste utviklet 73 hester fra 2.3 liters slagvolum. Turbodieselen utviklet 90 hester frem til 1988 og 100 etter.

Vanlige feil og mangler

De to første årgangene av Opel Omega var befengt med feil og mangler. De var dårlig skrudd sammen og hadde dessuten enkelte tekniske problemer. Barnesykdommene ble allikevel kurert, og vanlige feil og mangler på modellene produsert etter 1988 er begrenset.Som på alle Opeler har også Omega problemer med registerreimen. Dersom bilen ikke har blitt fulgt opp hva gjelder service kan du gå utfra at reimen er slitt og må skiftes. Gjør du ikke det kan den ryke under kjøring, noe som kan forårsake motorhavari.Alle bilers fellesfiende, rust, har derimot Omega vært forskånet for. Selv de eldste utgavene viser seg å være motstandsdyktige. Noe rust kan manallikevel finne på Opel Omega. Ofte trives den rundt kantene på bakluken. Ulyder er det nok av i Omega. Her kommer det lyder fra differensial, gearkasse, dører og dashbord. Lydene fra differensial og gearkasse er tegn på slitasje.Bortsett fra dette er resten av problemene av mer bagatellmessig art. Enkelte utgaver har problemer med tetningslistene rundt dørene samt vann som lekker inn gjennom vinduene. Lekkasjer kan det også være fra motor og gearkasse.