For 40 år siden forhandlet statsminister Oddvar Nordli og Volvo-sjef Per G Gyllenhammar fram den såkalte Volvo-avalen: Svenskene skulle få en andel av oljen i Nordsjøen, mens Norge skulle overta 40 prosent av Volvo.
Volvos småaksjonærer hadde imidlertid liten tro på et norsk oljeeventyr, sa nei takk og svenskene gikk glipp av 700 milliarder kroner.
Det høres nesten ut som en svenskevits, men er en sann historie som svenskene nå helst ikke vil snakke om.
Vinn-vinn, eller?
Volvo elektrifiserer
Avtalen var ment å være starten på et større industrisamarbeid mellom Norge og Sverige. Volvo forpliktet seg til å utvikle mellom 3.000 til 5.000 nye arbeidsplasser i Norge, med en ny norsk fabrikk for produksjon av Volvo-deler.
Avtalen måtte imidlertid først godkjennes av generalforsamlingen i Volvo. Der viste det seg at småaksjonærene ikke hadde noen tro på at Norge ville finne olje i Nordsjøen. Eller kanskje var det ren motvilje mot å la lillebror Norge få innpass i deres stolte industri-flaggskip.
På generalforsamlingen i januar 1979 samlet småaksjonærene seg og stemte imot avtalen, som dermed ikke ble noe av.
Skammer seg
I ettertid viste deg seg å være en usedvanlig dårlig beslutning. Da Volvo ble solgt til kinesiske Geely i 2010, var verdien på selskapet 1,8 milliarder dollar, eller rundt 11 milliarder kroner etter dagens kurs. Verdien av oljen som er pumpet opp av blokkene som Volvo skulle få tilgang til i Nordsjøen, er usikker.
Det ene feltet pumpet opp olje for 1100 milliarder kroner mellom 1985 og 2005, ifølge Statoil.
I et intervju i «Skavlan» på TV, har Gyllenhammar tidligere uttalt at han var sikker på at Norge ville finne både olje og gass i Nordsjøen.
– I Sverige er det ingen som snakker om denne avtalen, fordi man skammer seg så veldig. For Volvo skulle avtalen ha vært verd 700 milliarder kroner, sa Gyllenhammar.
Det hører med til historien at opposisjonen på Stortinget også var imot avtalen. Svenskene sa imidlertid nei før det kom til en avstemning her.
