Automobilen har hatt opptil flere fingre med i spillet når det kommer til utviklingen av det moderne samfunnet. De bilmodellene som har spilt størst rolle i så måte, er navn de fleste bilentusiaster kjenner på rams: T-Forden, Bobla, 2CV-en og Ladaen.

De fikk henholdsvis Amerika, Europa og Russland ut av hest-og-kjerre-tilværelsen og inn i en tidsalder hvor utviklingen og mulighetene syntes nærmest ubegrenset.

Dette var i alle fall tilfellet i de landene hvor bilene ble produsert. I andre land, deriblant Norge, var det derimot helt andre faktorer som avgjorde hvilken bilmodell som fikk rollen som frigjører. Og som ved mye annet i norsk historie, spilte krigen en stor rolle.

Rasjonering

Det er lite å skrive om person-bilismen i Norge, før andre verdenskrig. Da var motorisert ferdsel kun forbeholdt yrkesmessig transport og et fåtall personer med bankkonti, yrkestitler og familienavn som gjenspeilet hvilken klasse de tilhørte. Kort fortalt: Å eie en personbil var kun forbeholdt de mest privilegerte.

Denne statusen forandret seg ikke nevneverdig de første årene etter andre verdenskrig. Frem til godt utpå femtitallet var rasjonering det vanligste ordet i dagligtalen, hvor råvarer som vi i dag tar for gitt ble delt ut i strenge forhåndsbestemte kvoter.