Vi nordmenn har alltid hatt et sterkt forhold til Volvo. Før frislippet i 1960 ble det inngått egne handelsavtaler med grannarna i øst for å sikre god tilgang på de ettertraktede PV- og Amazon-modellene, og på slutten av 70-tallet var vi faktisk bare en hårsbredd fra å gjøre Volvo helnorsk.
Den forgjettede «Volvo-avtalen» gikk i vasken våren 1978 fordi aksjonærene ikke ville være med på leken. Nå, nesten 40 år senere, er det gjort kalkyler som indikerer at svenskene ville ha tjent langt større penger på avtalen enn oss, siden de ville fått tilgang til våre oljeressurser...
Men er svenskene bitre over dette? Neida. Eller, vent – jo. Men før denne avtalen kom og gikk, var det en annen norsk link til Volvo.
Norsk-amerikansk-svensk design
Designeren som sto bak bestselgeren Amazon, var norske Jan Wilsgaard. Det vil si, han var riktignok ikke nordmann sånn direkte: Faren var en norsk sjømann bosatt i Brooklyn, New York. Under krigen flyttet hele familien til Sverige, hvor Wilsgaard etter hvert skulle utdanne seg til å bli designer. Da Volvo headhuntet unggutten i 1950, staket de utilsiktet opp kursen for sitt fremtidige designspråk.
Det begynte forsiktig med prosjekt «P55», bilen som skulle få navnet 121 / Amazon. Men så, i 1966 klekket Wilsgaard ut et konsept som snudde opp-ned på hele formspråket. Et design som mange mistenker bortimot utelukkende ble tegnet med linjal - Volvo 140. Det er riktignok noen kurvede linjer på bilen: Frontlyktene, rattet, hjulbuene og hjulene. Resten består stort sett av skarpe vinkler.
Dette var kanskje ikke så revolusjonerende i seg selv: Samme år som Volvo 140 ble Fiat 124 presentert, en bil som ble sammenlignet med et kjøleskap grunnet sine rette linjer. Men det unike med Volvos nye modell, var at den var designet fra bunnen og opp med sikkerhet som hovedfokus. Karosseriet hadde støtabsorberende soner, kupeen var utformet som et sikkerhetsbur med sterke bjelker både i tak og gulv og rattet ble konstruert slik at det ga etter i en ulykke for å spare sjåføren for unødvendige bruddskader.
Norgeshistoriens viktigste løpsbil
Ikke ta fra oss Amazonen!
Dette var nybrottsarbeid i seg selv, men Volvo stoppet ikke der. De introduserte også et tokrets-bremsesystem – et konsept som nå er standard på alle bilbremser. For å få best mulig bremsekapasitet, utstyrte de samtlige utgaver med skivebremser på alle fire hjul. Dette var med andre ord en svært moderne bil rent teknisk - de fleste løsningene (og mye av designet) overlevde til langt utpå 90-tallet gjennom oppfølgeren 240.
Men du må trå varsomt når du som bilprodusent skal erstatte en modell som har fått kultstatus allerede før den er sluttprodusert. Amazonen var blitt grundig forankret ikke bare i den svenske folkesjela, men også hos oss i nabolandet.
Det ble solgt mer enn 33 000 eksemplarer av 120-serien her til lands og etterspørselen så ikke ut til å minke da 140-serien ble introdusert.
Derfor lot Volvo samlebåndene rulle videre med både Amazon og 140 side om side i flere år. Slik fikk de som ønsket den gamle modellen tilgang på den, mens 140-serien kunne tiltrekke seg nye kjøpere.
Herregårdsfenomenet
Volvo hadde allerede implementert sitt kjente tallsystem, men 140-serien var den første der de interne kodene også ble brukt eksternt som modellens navn. Først ut kom 144, en kode som fortalte at den har 4-sylindret motor og 4 dører. Så kom todørsvarianten 142 i 1967 og stasjonsvognen 145 i 1968. Sistnevnte ble svært populær blant svenske og norske storfamilier: En staselig, trygg og elegant bil med høy komfort, masse plass og gode kjøreegenskaper.
Her er det beste Volvo-kjøpet du kan gjøre i dag.
Begrepet «herregårdsvogn» ble lansert ved forgjengeren Amazon, som i femdørsutgave bar dette noe aristokratiske navnet. Dette var den første i en lang og ubrutt rekke staselige stasjonsvogner: 145, 245, 745, 945, 855 og V70 ble alle kalt «herregårdsvogner», selv om det kun var Amazon som offisielt bar navnet.
Volvo versus Volkswagen
På motorsiden fikk du 140-serien med en rekke forskjellige maskiner, fra 1,8-liters B18A-motor på 75 hk til 2-liters B20 på 107 hk (senere opp mot 124 hk). På toppen av disse tronet luksusbilen 164 med rekkesekser og 130 hk (senere 160 hk).
140-serien ble umåtelig populær her til lands, noe Volvo satte stor pris på etter å ha ligget midt på treet rent salgsmessig siden forrige storhetstid før frislippet. I 1958 tronet Volvo på toppen av salgsstatistikkene takket være handelsavtalen som sikret hele 9 000 biler til landet over en treårsperiode. Året etter tok derimot Bobla over og forsvarte førsteplassen gjennom hele 60-tallet.
Ingen kunne nærme seg folkevogna, som i toppåret 1969 klinket ut over 16 700 eksemplarer på norske skilter - tre ganger flere enn nummer to, Ford Cortina. Men alt som går opp må gå ned - i 1971 var det slutt: Bobla ble vippet av pinnen, og da smakte det sikkert ekstra godt at det var Volvo som sto for vippinga. «Takk for sist», liksom.
KLASSISK: Volvo 145. Mye av design-etos til Volvo kjenner vi igjen i dagens Volvo-biler. Foto: Stein Inge Stølen
Ti år med storbilsuksess
I 1971 tronet 140-serien på toppen med hele 7637 solgte eksemplarer. Denne førsteplassen ble forsvart helt til modellen ble faset ut i 1974 og arvtakeren 240 tok over i 1975. Først i 1981 var Volkswagen tilbake - da sendte de Volvo på retrett med sin nye bestselger Golf. Ti år på toppen med en relativt stor og kostbar familiebil; det er en bragd som mangler sidestykke i norsk bilhistorie. Over 35 000 Volvo 140 ble solgt her i Norge mellom 1966 og 1975. Mange av disse eksisterer den dag i dag. Men blant de tidligste utgavene er det svært tynt i rekkene.
Med denne bilen startet det norske bileventyret
Bilentusiast og innehaver av veteranbilforretningen Rud Vintage Garage, Bård Risan, måtte til Sverige for å finne et pent eksemplar. Og da snublet han over en ekte skatt... Det skulle nemlig vise seg at denne stasjonsvogna er en av de aller første 145-ene som ble produsert, med chassisnummer 000584. Volvo skal visstnok ha forsøkt å kjøpe bilen tilbake på 90-tallet, men eieren takket nei den gangen. Det er svært mulig at dette er verdens tidligste 145 på skilter i dag.
Hundre tusen Volvo-minner
De tidlige 140-seriene er enkle å identifisere: Disse har speil på skjermen, mens fra 1969 og utover er de å finne på døra. Stasjonsvognen hadde delte sideruter bak med mulighet for åpning før 1971 og fikk vindusvisker i bakruta fra 1970. Felles for alle er linjaldesignet og Volvos velkjente, skuddsikre motorer. Dette gjør 145 til en særdeles trivelig bruksveteran som stadig flere får øynene opp for. Det er kanskje ikke så rart:
Volvo var familiens favorittbil over alle på 70- og 80-tallet. Hvis en regner med at kjernefamilien består av fire medlemmer, er det rent matematisk over 140 000 nordmenn som har hatt et nært forhold til denne modellen. Slenger du på naboer og venner, er det nærliggende å si at «alle» på 70-tallet kjente til Volvo 140 på en eller annen måte. Derfor er det trygt å komme med følgende konklusjon:
Det spiller ingen rolle om Jan Wilsgaard er nordmann eller ei. Denne herregårdsvogna er uansett et lite stykke Norge.
Artikkelen har tidligere stått på trykk i bladet Autofil
