Fartsbot

Denne fotoboksen «tjente» mest»

Dette er veistrekningene flest blir tatt. Og her mister flest «lappen».

MILLIONER: I fjor hentet denne fotoboksen i Vålerengatunnelen i Oslo inn 23,6 millioner kroner til statskassa. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MILLIONER: I fjor hentet denne fotoboksen i Vålerengatunnelen i Oslo inn 23,6 millioner kroner til statskassa. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Økonomiske nedgangstider til tross: på ett område øker inntektene i statskassa: bøter fra de 420 fotoboksene langs norske veier.

I fjor dro disse inn nesten 328 millioner kroner. Dette er en økning fra året før på over 100 millioner kroner.

Dette viser statistikk politiets ATK-senter (automatiske trafikkontroller) har hentet ut for Dagbladet.

Til sammenlikning håvet landets fotobokser inn rett over 216 millioner kroner i 2022. Nå er det altså over 300 millioner.

Totalt 288 millioner kjøretøy ble kontrollert i fotoboksene i fjor.

Mister «lappen»

477 nordmenn mistet lappen etter å ha kjørt for fort forbi en fotoboks i fjor. Det ble også utstedt over 84 000 forenklede forelegg.

Politiinspektør Vivi-Ann Haukås, enhetsleder ved politiets senter for automatisk trafikkontroll (ATK), understreker overfor Dagbladet at fotoboksene er et viktig trafikksikkerhetstiltak.

- Høy fart er ofte medvirkende årsak til at ulykker skjer. Høy fart gir større skadeomfang dersom ulykken først skjer. ATK er et fartsreduserende tiltak og et middel for å redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken, skriver Haukås i en e-post til Dagbladet.

VIKTIG VERKTØY: Politiinspektør Vivi-Ann Haukås sier fotoboksene er et viktig verktøy for å øke trafikksikkerheten. Foto: Andrè T. Ormset / Foto Luxe.
VIKTIG VERKTØY: Politiinspektør Vivi-Ann Haukås sier fotoboksene er et viktig verktøy for å øke trafikksikkerheten. Foto: Andrè T. Ormset / Foto Luxe. Vis mer

Det er én fotoboks som utmerker seg i høy aktivitet. Det er Vålerengtunnelen i Oslo, retning Drammen. Den topper lista både når det gjelder førerkortbeslag (74) og forelegg (5 597).

Denne fotoboksen var også den mest innbringende i 2023, med 23,6 millioner kroner i bøter.

GOD NR 2: Operatunnelen sørgående i Oslo er nummer to på statistikken både over penger inn og førerkortbeslag. 23 personer mistet «lappen» her i fjor. I Vålerengatunnelen var det 74. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GOD NR 2: Operatunnelen sørgående i Oslo er nummer to på statistikken både over penger inn og førerkortbeslag. 23 personer mistet «lappen» her i fjor. I Vålerengatunnelen var det 74. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Operatunnelen i Oslo, Lørentunnelen og Rælingstunnelen er også høyt oppe på lista over fotobokser som ofte knipser blinkskudd (se grafikk).

Blitt dyrere

ATK-senterets tall er så langt foreløpige tall. Antall bøter og anmeldelser kan endre seg, da en del saker fortsatt ikke er avgjort.

Vivi-Ann Haukås i politiets ATK-senter opplyser at en del av årsaken til de økte bøte-inntektene i fjor, er at bøtesatsene for trafikklovbrudd ble økt med ca. 30 prosent fra 1. februar 2023.

2023 ble et toppår for aktiviteten i fotoboksene. Da ble det tatt 226 000 bilder, mot 224 000 i 2022. Dette er et historisk høyt antall såkalte «ATK-saker».

Altså ble 2000 flere råkjørere tatt i fjor, sammenliknet med året før.

- Dette har sammenheng med økt bruk av ATK, spesielt i områder med høy trafikk, sier Haukås.

Hun understreker at boten er for politiet et rent virkemiddel for å håndheve lov og orden, og er ikke sett på som en inntektskilde.

STERKE BILDER: En trafikk-krangel vekker oppsikt i sosiale medier. Video: X / @Maeestro. Reporter: Helena Ringheim / Dagbladet TV Vis mer

Står på 90 prosent av tida

Dagbladet har spurt både Statens vegvesen, som drifter fotoboksene, og politiets ATK-senter hvorfor noen fotobokser av og til er slått av – hvorfor de ikke er på hele tida. Det vil ingen av dem svare på.

- Enkelte fotobokser har alltid vært avslått deler av tida, sier Hilde Halås Hasseløsæther, seksjonssjef i Statens vegvesen, til Dagbladet.

Hun forteller at de aller fleste fotobokser står på kontinuerlig, med mindre det gjøres vedlikehold på dem.

- Den tekniske oppetida utstyret har, er knyttet til behov for vedlikehold, samt andre nødvendige utbedringer eller reparasjoner, sier Hasseløsæther.

Hun legger til at «teknisk oppetid» på landets fotobokser i 2023 var tett opptil 90 prosent, noe som også er kravet.

- Statens vegvesen tar det antall bilder vi har avtale med politiet om å levere. Måltall for leveranser til utrykningspolitiet er uendret fra 2023 til 2024, sier seksjonssjef Hasseløsæther.

Men hvorfor ikke kameraene alltid er på, vil hun ikke si.

Færre ulykker

En rapport fra Transportøkonomisk institutt fra 2014 viser at såkalte «streknings-ATK» - fotobokser som måler gjennomsnittsfarten på en gitt strekning, viser god effekt. En før-etter evaluering på 14 slike strekninger i Norge viser at målingene reduserer antall personskadeulykker med mellom 12 og 22 prosent og antall drepte og hardt skadde med mellom 49 og 54 prosent.

En tilsvarende måling av punkt-ATK, altså fotobokser som måler et gitt punkt, viser en reduksjon i personskadeulykker på 22 prosent og antall drepte og hardt skadde med 24 prosent. Sistnevnte var imidlertid ikke signifikant.