Forrige vinter ble det brukt i underkant av 300.000 tonn salt på norske veier, en nedgang på 45.000 tonn sammenliknet med vinteren før.
Målet til Statens vegvesen er å få ned salt-bruken ytterligere. Et forskningsprosjekt som Chalmers, den tekniske høyskolen i Gøteborg, har gjort på oppdrag fra Trafikverket i Sverige og Statens vegvesen i Norge, har som mål å finne metoder som kan erstatte en del av saltet.
Nå har forskerne kommet langt med en teknikk som tar i bruk lagret solenergi til å varme opp veibanen.
Norges verste rundkjøring
Varmer opp grunnvannet
Kai Rune Lysbakken er sjefingeniør i drift og vedlikeholds-divisjonen i Statens vegvesen. Han har jobbet mye med problematikken rundt veisalting og kjenner også dette prosjektet godt. Lysbakken forteller at system for oppvarming av veibanen kan være spesielt interessant med tanke på ny, fergefrie E 39 mellom Stavanger og Bergen:
- Allerede i dag bruker vi et tilsvarende system med oppvarming av fortau og plasser med varmt vann i rør under bakken. Her bruker vi blant annet vann fra fjernvarmeanlegg.
Full stopp for gjennomsnittsmålinger
- I dette nye systemet borer man seg ned til et grunnvanns-basseng og varmer opp vannet til 7-8 grader med solenergi om sommeren. Om vinteren kan energien gjenbruke til å varme opp veibanen for å fjerne snø og is. Systemet er i prinsippet selvforsørgende og kan brukes på steder hvor fjernvarme ikke er tilgjengelig. I tillegg er solenergien gratis, sier Lysbakken.
Vurderes for fergefri E 39
Han innrømmer at forholdene på norske veier vinterstid er ganske ekstreme og at det fortsatt er noen tekniske utfordringer som må løses før vi ser et slikt system i full drift.
- Det er relativt dyrt å bygge en vei med varmerør under. I tillegg må veien bygges svært stabil, slik at vi unngår setninger og brudd i rørene. Det er urealistisk at vi kan bruke dette på hele veinettet. Det er snakk om spesielt utsatte områder og det er her E 39 kommer inn. Den vil får mange fjordkryssinger med bruer som kan være utsatt for ising. Det samme kan være tilfelle i områder rundt tunell-munninger, sier Lysbakken.
Sjekk denne koden nå
Fungerer i praksis
På Chalmers er det doktor i byggteknologi Josef Johnsson som har ledet prosjektet. Han bekrefter at man har kommer langt på vei mot et system som fungerer i praksis.
- I Sverige har vi allerede et tilsvarende system som varmer opp en vanskelig bakke på riksvei 40 nær Gøteborg. Her står ofte vogntog og spinner på vinterstid. Dette anlegget bruker spillvarme fra byen.
- For veier som ikke ligger i nærheten av byer og tettsteder, vil vår nye metode kunne passe bra. Det er i prinsippet er selvforsørgende. Det eneste som trengs er strøm til å drive pumpene til vannet. Våre forsøk viser at solenergien vi klarer å fange om sommeren, er tilstrekkelig til å varme opp veien gjennom vinteren, sier Johnsson.
Problem-salt
- Vi testet metoden i et anlegg i fjor vinter og jobber nå videre med å teste en tidsstyring av anlegget, der vi beregner veiforholdene i et antall timer framover, slik at vi ikke bruker mer energi enn nødvendig for å holde vei-strekningen fri for snø og is.
Veisaltet har en del negative konsekvenser, både for natur og ikke minst bilparken. Vegetasjon langs veien kan ta skade og drikkevann i områder med mye salting kan bli forurenset. På biler er rust som følge av veisalt et kjent problem. Rust på bremser er kanskje det som utgjør det største sikkerhetsproblemet.
