De siste fire-fem årene har det vært skrevet og sagt mye negativt om dieselbiler. Politikere sier fy og roper på kjøreforbud. I takt med det har dieselbil-salget stupt. I 2011 lå dieselsalget på nesten 75 prosent. Hittil i år er andelen nye dieselbiler bare 11 prosent. 47 prosent er elektriske biler og 43 prosent bensin eller bensin-hybrider.

Lavt CO2-utslipp

Foreslår skrekk-advarsel på bensinpumpene

Dieselbilen har flere fordeler framfor en bensinbil. En dieselmotor har mer effektiv forbrenning av drivstoffet. Den har dermed lavere forbruk og du kjører lenger på hver liter.

Det betyr også at dieselbilen slipper ut mindre av drivhusgassen CO2. Denne gassen er en klimaversting og får mye av skylden for den globale oppvarmingen. Nedgangen i salget av dieselbiler skjer over hele Europa og har fått noe av skylden for at CO2-utslippet fra veitrafikken har økt de siste par årene.

Sparer 4.000 i året

Et typisk eksempel på forskjellene mellom en bensin- og dieselbil er familiebilen VW Touran. Bensinbilen har et forbruk på 0,65 liter på mila og et CO2-utslipp på 154 gram per kilometer. Diesel-utgaven bruker 0,54 på mila og slipper ut 145 gram CO2, ifølge den nye, strenge WLTP målemetoden.

Disse 38 bilene er brannfarlige

Diesel som drivstoff er også billigere enn bensin. På de fleste stasjonene koster diesel vanligvis mellom en og to kroner mindre per liter. Når forbruket i tillegg er lavere, vil det gi en klar fordel i bilregnskapet til en familie. Det kan dreie seg om rundt 3.000 - 4.000 kroner i året, ifølge utregninger som Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har gjort.

Skadelig nitrogendioksid

Årsaken til at dieselbilen har fått rykte som miljøversting er utslippet av nitrogendioksid (NO2) – en nitrøs gass som bidrar til lokal forurensning og kan føre til helseplager for folk med luftveisproblemer. Fra en dieselbil er NO2-utslippet flere ganger høyere enn fra en bensinbil. Men det er først og fremst et problem i de større byene. På landsbygda blir ikke konsentrasjonene så høye at dette skadelig.

Tidligere var også utslippet av sotpartikler et problem, men nå har alle dieselbiler et filter i eksosanlegget som fanger opp disse partiklene.

Ingen dieselskam på bygda

Vi har snakket med bilforhandlere over hele landet, som forteller at folk føler på dieselskam når de skal kjøpe bil. Harald Aarhus hos Volvo-forhandler Fenstad Auto på Romerike, forteller at mange fortsatt ønsker å kjøpe diesel:

- Folk som kommer hit i butikken spør meg om hva de bør kjøpe. De vil ha en relativt stor og sikker familiebil, som bruker minst mulig drivstoff. Mange har behov for å kjøre lenger enn det dagens elektriske biler klarer å prestere og alle har ikke mulighet til å lade hjemme.

VW-kunder får 9,1 milliarder

- Jeg forsøker å forklare at diesel kan utgjøre et problem i de store byene, men at vi som bor på landet ikke behøver å skamme oss for å kjøre diesel. Tvert imot har en dieselbil mer effektiv forbrenning enn en bensinbil og bruker derfor mindre og slipper ut mindre av drivhusgassen CO2, sier Aarhus.

Har ikke nok dieselbiler

Med den minkende populariteten er mange også redd for at verditapet blir høyt dersom de kjøper en ny dieselbil. OFV har regnet ut at det kan dreie seg om rundt 1.500 kroner i året, men det stemmer ikke alltid.

Espen Brenna har ansvaret for salg av Mazda hos Mobile A/S på Jessheim:

- Etterspørselen etter dieselbiler er stor, spesielt på brukt. Vi klarer ikke å skaffe nok brukte dieselutgaver av den populære SUV-en CX-5. De holder seg derfor godt i pris. sier Brenna.

Genial Rudolf

Da Rudolf Diesel fant opp dieselmotoren i 1896, mente alle at den var genial på grunn av den effektive forbrenningen. Da dieselmotoren fylte 100 år, fikk Rudolf til og med et eget frimerke i Tyskland. I 2009 syntes også norske politikere at Rudolfs oppfinnelse var så god at de innførte en avgiftsfordel på dieselbiler. Salget steg raskt til rundt 75 prosent av alle nye biler.

I 2013 oppdaget politikerne imidlertid at dieselmotoren slipper ut betydelig mer nitrogendioksid (NO2) enn en bensinmotor. Spesielt på kalde vinterdager uten omrøring i lufta, øker konsentrasjonen i sentrum av de store byene. Luften ble skadelige å puste inn i store konsentrasjoner og kunne gi luftveis- og hjerteproblemer. Slik gikk det til at Rudolf bare var populær i Norge i fire år. For politikerne ble miljø-problemer i byene mer påtrengende enn klima-debatten og global oppvarming.