I Norge har flere tusen nesten nye elbiler blitt kondemnert de siste årene.

Hundrevis av disse er i mer enn god nok stand til å repareres.

Et tunggrodd regelverk står imidlertid i veien for fornuftige reparasjoner.

Derfor ender så mange elbiler på dynga

Publisert
Sist oppdatert

– Kostnadene på reparasjon overgår ofte grensa for når kunden har rett på ny bil. Denne praksisen gjør at forsikringsselskapene skroter uforholdsmessige mange ganske nye elbiler, framfor å reparere dem.

Det forteller Kyrre Martin Roald Strand i Fremtind til Dinside. Praksisen kan jo virke kjekk for dem som får helt ny bil, men lederen av oppgjørsavdelingen i forsikringsselskapet mener at dette også vil gjøre forsikringen dyrere.

I fjor ble det vraket over 240 elbiler blant forsikringsselskapets kunder - en økning på over 50 prosent fra 2019, noe som vel å merke må sees i sammenheng med at det tilkommer stadig flere elbiler blant kunder.

Og det er veldig mange som har meninger i denne debatten. Alle er enige om én ting - det må forandringer til.

FORTVILER: Kyrre Martin Roald Strand er leder for oppgjørsavdelingen til Fremtind, forsikringsselskapet til Sparebank 1 og DNB. Han mener alt for mange elbiler blir skrotet.
FORTVILER: Kyrre Martin Roald Strand er leder for oppgjørsavdelingen til Fremtind, forsikringsselskapet til Sparebank 1 og DNB. Han mener alt for mange elbiler blir skrotet. Vis mer

FORTVILER: Kyrre Martin Roald Strand er leder for oppgjørsavdelingen til Fremtind, forsikringsselskapet til Sparebank 1 og DNB. Han mener alt for mange elbiler blir skrotet.

Forsikringsselskapet vraket nær 3500 biler i 2020. Blant disse var om lag 3000 fossildrevne, mens cirka 250 var elbiler.

Bakside: Moms på etterarbeidet

Bakgrunnen er at dagens elbiler nesten utelukkende blir reparert med flunkende nye deler. Det gjøres for å opprettholde garantien på bilene.

Derfor blir også et hundretall elbiler hvert år kondemnert.

For nyere deler er dyrere enn brukte. Og ved reparasjon er det verken momsfritak på nye eller brukte deler til de helelektriske bilene, i motsetning til når man kjøper dem og alt av det inkluderte utstyret, når de kommer levert fra fabrikken, via importør.

Dagens avgiftssystem favoriserer med andre ord vraking framfor reparasjon av mange skadde elbiler, og er derfor en utfordring for miljøet, mener aktørene i forsikringsbransjen.

Gjennomsnittprisen på reparasjoner lå i fjor på drøye 27 000 kroner, melder Fremtind, men elbilreparasjonene var i snitt fem prosent dyrere enn på de fossildrevene bilene.

DROPP MOMS PÅ REPARASJONEN: Kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i Gjensidige mener dyre deler og verkstedregning med moms gjør det ulønnsomt å reparere nyere elbiler.

– Dropp momsen på alt

Hos Gjensidige mener de i likhet med konkurrenten at dagens avgiftssystem gjør at for mange nullutslippsbiler blir kondemnert.

Det siste ESA-vedtaket (EU) om fortsatt momsfritak på kjøp av elbiler i Norge, aktualiserer debatten om momsfritak også på reparasjon av elbil, mener kommunikasjonssjef Bjarne Rysstad i forsikringsselskapet.

– Dropp moms på reparasjonen og spar miljøet. Elbiler kjøpes uten merverdiavgift og andre avgifter, som gir en svært lav innkjøpspris. Men på grunn av moms på reparasjonen, kan veien til begravelse bli altfor kort, sier Rysstad til Dinside.

Han viser dessuten til at snittprisen på deler for en fossilbil kontra elbil har blitt ganske lik de siste par åra.

Her er Gjensidiges eksempel på hvorfor elbiler blir «dyrere» å reparere, i forhold til pris på reparasjon av en fossildrevet bil.

Regnestykke: Fossilbil vs elbil

Fossildrevet bil på reparasjon:

En Ford Mondo (2011-modell) som har gått nærmere 250 000 kilometer, har en skade for 33 000 kroner inkl. moms. Skaden består av skift av sidespeil, rette fordør, skift av bakdør og rette bakskjermen, samt lakkering.

På grunn av bilens alder, kilometer og utstyrsnivå ligger markedsprisen for bilen på cirka 35 000 kroner inkl. registreringsavgift. Men fordi bilskadeverkstedet benytter brukte deler ender reparasjonen på 27 000 kroner. I dette tilfellet ville kanskje bilen blitt kondemnert, men fordi man benytter brukte deler blir dette likevel en klar reparasjon, og bilen unngår begravelse.


Elbil på reparasjon:

En Tesla til 500 000 kroner har en skade for 350 000 kroner. Tar man med momsen kommer reparasjonen på 437 000 kroner. Da blir reparasjonen så dyr at bilen ikke blir reparert.

Kost/nytte - reparasjon koster nesten det samme som bilen.

Hadde momsen vært fjernet ville reparasjonen kostet 350 000 kroner, og da hadde bilen blitt reparert.


Oppsummert:

En fossilbil med tilsvarende utstyr og ytelse som en Tesla til 500 000 kroner, hadde trolig hatt en verdi flere hundre tusen kroner høyere. Dermed blir den forholdsmessige reparasjonskostnaden lavere, selv med en pris på 437 000 kroner, og bilen ville blitt reparert.
Kilde: Gjensidige

Greenpeace: – Mye å endre

Problemet får også miljøvernerne til å reagere kraftig.

– At nesten nye elbiler skrotes er nok et eksempel på hvor dårlig Norge er på sirkulærøkonomi, tordner politisk rådgiver Halvard Raavand i i Greenpeace Norge overfor Dinside.

– TA ANSVAR: Politisk rådgiver Halvard Raavand i Greenpeace Norge mener flere må ta ansvar for at sirkulærøkonomien skal fungere.
– TA ANSVAR: Politisk rådgiver Halvard Raavand i Greenpeace Norge mener flere må ta ansvar for at sirkulærøkonomien skal fungere. Vis mer

– TA ANSVAR: Politisk rådgiver Halvard Raavand i Greenpeace Norge mener flere må ta ansvar for at sirkulærøkonomien skal fungere.

Han har en liste med ting som må forbedres, om situasjonen skal bli bedre:

  • Stortinget må fjerne momsen på alle bilreparasjoner, også for elbilene.

  • Forsikringsselskapene må endre praksis for beregning av pris ved reparasjoner, ved å legge inn moms i verdien på nye elbiler.

  • Gjøre det enklere å reparere elbiler med brukte deler.

  • Innføring av garantiordninger som skaper mer tillit enn dagens.

  • Forbedret mekaniker-utdannelse tilpasset elbiler.

– Forsikringsselskapene må endre praksis for hvilken pris de tar utgangspunkt i når de beregner lønnsomhet av reparasjoner. Ellers kommer det til å se mindre lønnsomt ut å reparere elbiler så lenge momsfritaket for elbiler fortsetter, forklarer Raavand.

Svenskene er mye flinkere

De som jobber med demontering og som tjener penger på brukte bildeler er naturligvis også veldig opptatt av at det må bli en endring på praksisen - både for elbiler og fossildrevne biler - og at norske myndigheter må ta grep.

– Gjenbruk er viktig for å skape en ny grønn sirkulærøkonomi. I Norge er vi altfor dårlige på gjenbruk av bildeler, og henger langt etter Sverige, sier styreleder Tor Alm i Norges Biloppsamleres Forening (NBF) i en pressemelding.

De anslår at det bare er mellom to og fire prosent av alle bildeler benyttet til reparasjon som er gjenbruk. Samtidig er tilsvarende tall for Sverige et sted mellom ti til tolv prosent. Derfor vil også NBF fjerne momsen på brukte deler til alle biler mot forbruker.

– Vi foreslår redusert eller ingen merverdiavgift på brukte bildeler. Videre bør avgiftssystemet stimulere til økt reparasjon og gjenbruk, ved redusert moms på reparasjonstjenester, forklarer Alm.

– KUTT AVGIFTENE: Styreleder Tor Alm i NBF mener myndighetene må endre premissene for gjenbruk av bildeler.
– KUTT AVGIFTENE: Styreleder Tor Alm i NBF mener myndighetene må endre premissene for gjenbruk av bildeler. Vis mer

– KUTT AVGIFTENE: Styreleder Tor Alm i NBF mener myndighetene må endre premissene for gjenbruk av bildeler.

Bransjen: – Ikke så lett

Ifølge bilbransjen selv er dette imidlertid enklere sagt enn gjort.

– Vi er svært opptatt av gjenbruk. I dag går hele 97,4 prosent av en vraket bil (uansett drivlinje) til gjenvinning og ombruk, sier kommunikasjonssjef Ida Krag i Bilimportørenes landsforening til Dinside.

– Men vi kan ikke la gjenbruk gå på bekostning av sikkerhet. Gjøres det feil med et høyspent batteri, kan det blir kortslutning og brann. Det er potensielt livsfarlig om ikke alt gjøres etter boka, forklarer hun og får støtte fra forsikringsbransjen.

Fremtind viser til at det i dag anses som trygt å bruke brukte deler til reparasjon på fossilbiler, såframt de følger «sikre bilskadereparasjoner», som er utarbeidet av Statens vegvesen, bilbransjen og forsikringsbransjen sammen.

Derimot tilfredsstiller ikke brukte batterideler og høyelektriske deler de sikkerhetskravene som produsentene og EU stiller. Her opplever Fremtind at de forskjellige merkeforhandlerne har forskjellig praksis og krav til erstatningsdeler.

– Alle har interesse av at biler som repareres er trygge når de ruller ut på veien igjen. EU-regelverk og krav som stilles til produsentene tar naturligvis hensyn til dette, sier oppgjørsleder Roald Strand i Fremtind.

Sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Bilimportørenes landsforening, Ida Krag, understreker at gjenbruk ikke må gå på bekostning av sikkerheten.
Sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Bilimportørenes landsforening, Ida Krag, understreker at gjenbruk ikke må gå på bekostning av sikkerheten. Vis mer

Sjef for kommunikasjon og myndighetskontakt i Bilimportørenes landsforening, Ida Krag, understreker at gjenbruk ikke må gå på bekostning av sikkerheten.

– Norge kan ikke endre dette

Importørene mener altså at det er bra å reparere biler med brukte deler, men ikke nyere elbiler under fem år med nybilgaranti.

– Dette handler også om at det må være sporbarhet på deler dersom en produsent oppdager feil i bruk. En internasjonal bilprodusent vil ikke ta ansvar for bilen, om det er satt inn brukte deler man ikke kjenner historien til, forklarer Krag og legger til at de framover tror det vil bli økt oppmerksomhet om sirkulærøkonomi - noe som kommer godt fram i denne artikkelen.

– Vi er positive til å finne gode løsninger for bransjen. Men norsk bilbransje kan ikke endre dette alene. Det må i tilfelle komme regler som gjelder i alle land.

Regjeringen: – Jobber med saken

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) forteller til Dinside at departementet nå arbeider med en strategi for sirkulær økonomi, som handler om bedre utnytting av ressursene. Den skal legges fram i løpet av våren.

– Vi har vel en bruk og kast-karusell som går mot ideen bak elbiler og de norske insentivene? Er det noe norske myndigheter kan gjøre for å overvinne dette problemet?

– Denne strategien vil se på tiltak som kan gjøre reparasjoner mer lønnsomt og attraktivt. Regjeringens mål er at Norge skal være et foregangsland i utviklingen av en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre, sier Rotevatn.

Han er godt kjent med problemstillingen, at det langt på vei ikke lønner seg å reparere mange av elbilene våre. Han gir i stor grad den raske teknologiutviklingen skylda.

– Det er problematisk. En relativt ny elbil vil kunne oppleves som utdatert etter bare få år. Jeg tror imidlertid dette vil endre seg når elbiler blir mer vanlig og teknologien er blitt mer moden, forklarer ministeren.

– TA ANSVAR: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) jobber med en strategi for sirkulærøkonomi, men mener bilbransjen og forsikringsbransjen likevel må ta ansvar selv. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
– TA ANSVAR: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) jobber med en strategi for sirkulærøkonomi, men mener bilbransjen og forsikringsbransjen likevel må ta ansvar selv. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

– TA ANSVAR: Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) jobber med en strategi for sirkulærøkonomi, men mener bilbransjen og forsikringsbransjen likevel må ta ansvar selv. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

– Ta ansvar

Han mener likevel bransjen bør ta et større klima- og miljøansvar enn de har gjort til nå.

– En annen side av saken er de strenge kravene bil- og forsikringsbransjene stiller til bruk av brukte deler, og grensene for hvor høye reparasjonskostnader de godtar før man må skrote bilen, poengterer politikeren overfor Dinside.

– Dette er regler som gjelder for alle biler uavhengig av teknologi, men som blir særlig problematisk for elbiler. Der er teknologien kommet kortere, samtidig som nye ekstradeler koster mer.

Får støtte

Ministeren får støtte av Tor Alm i NBF.

– Vi må stimulere bilbransjen til å ta i bruk brukte bildeler i reparasjoner. Mange bilforhandlere og importører forlanger for eksempel at det skal benyttes nye deler for at garantien skal bli opprettholdt. Forsikringsselskapene bør ta et spesielt ansvar. De legger jo absolutt premissene og kravet om å bruke nye deler i garantitida bør revideres, sier Alm.

Gjenbruks-styrelederen har dessuten et siste argument i debatten.

– De fleste bildelene produseres i utlandet. Ved å gjenbruke deler beholder vi arbeidsplasser i Norge og lokalt. Det betyr mer arbeid til verksteder og bildemonteringsbedrifter her hjemme.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer