- Jeg kjørte en dame til en premierefest en gang. Etter en liten stund kommenterte hun at sømmene i setene til Rolls-Royce Phantom, som jeg kjørte henne i, lignet veldig på hennes eget arbeid. Hun jobbet nemlig hos Rolls-Royce. Hun var ikke hundre prosent sikker, så jeg måtte sjekke, sier representanten fra Rolls-Royce, Andy.
Vi sjekker nøye. Sømmene er så små og tett sydd at for å oppdage eventuelle feil, måtte vi minst ha satt inn et dobbelt lag med kontaktlinser. Det er fort gjort å glemme det på lanseringer, å se etter de minste detaljene. Denne gangen har vi skrevet en huskelapp i notatblokka. «Finn en feil». Utover dagen fortsetter jakten ...
Lang, lang rekke ...
Vi har skjønt det nå: Har du penger ... nei, vent litt. Vi starter på nytt:
Har du veldig, veldig mye penger, skal alt være langt: Innkjørselen til huset, beinplassen på flyet, kontoutskriften, båten - og ikke minst bilen. Phantom en intet unntak. 5,8 meter måler den.
- Oh, har dere bare tatt med lange utgaver? spør en svensk kollega.
- Eh, nei. Disse er standard Phantom-biler, svarer Andy.
Vi flirer litt av svenskens bommert, men skal ærlig innrømme at vi trodde det samme ...
Heftig motor
Mest dominerende er panseret. Fra bak rattet strekker det uendelig langt fram, som et infinity-basseng. Det er lett å konkludere med at det er for å fremheve statusen. Sannheten er at bilen skjuler en legendarisk perle av en motor.
Under panseret sitter en 6,75 liters V12 bensinmotor, med twinturbo, som leverer 563 hestekrefter og 900 newtonmeter. Merkelig nok 50 Nm mer enn Cullinan, selv om bilen veier 100 kilo mindre. Grunnen skal være at Cullinan fikk bedre terrengegenskaper med mindre dreiemoment.
Behagelig stille
Ikke tenk at det er en vulgær og brølende nabolagsristende Lamborghini V12-er, nei. Motorlyden fra Phantom er ren meditasjon for ørene.
V12-motoren til Rolls-Royce brumler «akkurat passe» fra utsiden. Nok til å minne befolkningen på at forbruk ikke er noe du tar hensyn til uten å forstyrre fuglekvitteret. Ikke at du hører naturen fra innsiden. For her er det ufattelig stille - 36 decibel for å være presis.
Ambiant lyd fra omgivelsene registres høyere, så du får litt den samme følelsen som når du tar på hodetelefoner med støydemping; at verden har tatt seg en pause.
Og det er nettopp det man må i en Phantom. Ta en pause. For interiør-kvaliteten ville til og med ha tatt pusten fra Ingebrigtsen-brødrene.
Skynde seg sakte
Phantom har fortsatt «coach doors» og gjør enhver tur til en spesiell anledning. Motsatt hengslede dører gir fordelen av at begge kan åpnes av én person, sannsynligvis tjeneren din ... Like storslagen som inngangen til «Downton Abbey». Hele interiøret åpner seg, og gir tilgang til en verden av luksus vi aldri har opplevd maken til.
Vi setter oss inn i bilen, og senker skoene ned i tre centimeter dype gulvtepper i ull. Setene er de desidert mest komfortable vi har sittet i noensinne. Allerede har flere kilo med stress lettet fra skuldrene.
Vår bil er utstyrt med Starlight Headliner; hundrevis av LED-lys i taket skaper en stjernehimmel og bidrar til at du kan roe ned og finne ditt indre zen.
- Kun damer får lov til å installere lysene i taket. Vi har prøvd med menn, men de har ikke nok tålmodighet. Det funket ikke, forteller Andy med et litt lurt blikk.
Det rimer godt med Rolls-Royces etos. Intet hastverk; luksus følger sin egen tidslinje. Og alt går etter kundenes premisser.
Rolls-Royce-tid
Dinside herjet med Rolls Royce til 5 millioner!
Det er derfor det ikke finnes en elektriske drivlinje hos Rolls-Royce, for kundene har ikke ønsket det. Det samme gjelder infotainment-systemet.
Sitter du i baksetene finnes det et iDrive-lignende betjeningshjul (BMW), som gir full kontroll over alt av funksjoner. Det er langt fra det siste av teknologien fra Bayern. Det føles noe begrenset og utdatert, spesielt for oss som nettopp har testet nyeste BMW 7-serie. Så svarer engelskmenne på kritikken i klassisk Rolls-Royce stil.
- Som eier av en Rolls-Royce er du ikke en eier, men en høyere beskytter av luksus og Rolls-Royce-merket. Hastverk er ikke en del av vårt etos. Vi tar en tentativ tilnærming til teknologien, og introduserer det som er nødvendig etter kundenes behov.
Ikke at vi tror du kommer til å savne noe. Et skjult barskap, der man normalt finner en skiluke, kan sprite opp selv de lengste turene. Store TV-skjermer i ryggen til forsetene, sørger for underholdning, og massasjesetene er klare til å friske opp muskulaturen. Vi tror de har rett. Teknologien får følge sitt eget tidsløp. Her inne følger vi Rolls-Royce-tiden.
Keiseren av komfort
Testruta fra hotellet i Côte D'azur er ikke den vi så for oss som førstevalg, for å kjøre en over to meter bred bil med prislapp på over seks millioner kroner. Det er cirka én og en halv bilbredde, på dårlig underlag, og asfalten ender enten i en halvmeter høy kant eller betongklosser.
Vi er mildt sagt bekymret for de 22 tommers blankpolerte hjulene, for ikke å snakke om selve bilen. Franskmennene er heller ikke kjent for å kjøre defensivt, og vi er sikre på at en Opel Corsa, som passerer oss i en sving, er på tre hjul.
- Vi ville utfordre dere litt, samtidig som vi ville bevis at bilen fungerer overalt. Ikke bare på store brede veier, sier Rolls-Royce.
Vågalt synes vi. Etterhvert finner vi roen, og begynner å kjenne bilens størrelse og kjørestil. Phantom er litt mer overveldende å kjøre enn Cullinan. Du sitter lavere og har dårligere oversikt. Det gjenspeiles på kjørestilen. Her gjelder det å finne flyten på veien, i enda større grad. Phantom er ingen sportsbil, kjøreturen skal nytes, enten du sitter bak rattet eller i baksetene.
Det digitale dashbordet er så detaljert, at vi trodde først det var analogt. En kjapp kikk avslører sannheten, her går det faktisk ganske fort unna. Det er så vanvittig stille i kupeen - tilbakemelding fra understellet, via rattet, finnes ikke. Farten styres av sanser og følelser.
Kjørekomforten er ikke bare enestående, den er som om den hørte til en annen planet. Mercedes-Benz S-Klasse, BMW 7-Serie, Lexus LS: Dere er ikke i nærheten. Phantom er keiseren av komfort.
Bilen overvåker veien konstant og forbereder understellet til å ta imot alt av slag og ujevnheter som kommer. Det er helt surrealistisk.
Midt i en sving kommer en dump, og vi forbereder oss på at 2,6 tonn med bil skal bli vippet av pinnen. Men, nei. Vi merket ingenting! Nada!
Det samme gjelder fartshumper. Rolls-Royce forholder seg tydeligvis ikke til ubetydelige hindrer som fartshumper. Hindringene er nok ikke en del av Rolls-Royce etos.
Voldsomme krefter
Vi prøver så hardt vi kan, og det er ikke mulig. Du kan ikke kjøre en Phantom i rykk og napp. Gass- og bremsepedalene er herlig balansert, og det er vanskelig å skjønne at Phantom har en 0-100 km/t-tid på 5,3 sekunder. For det leveres så jevnt. Slipper du gassen brått, er det så mye dreiemoment i motoren, at bilen fortsetter å flyte fremover, mens motorbrems er helt fraværende.
Rolls-Royce liker egentlig ikke å drive med prestasjonstall, det er vulgært. Kreftene skal være tilstrekkelige.
| Fakta: | ROLLS-ROYCE PHANTOM |
| Motor | 6,75 V12 48V biturbo bensin |
| Slagvolum | 6750 ccm |
| Effekt | 571 hk / 5000 o/min |
| Dreiemoment | 900 Nm / 1700 o/min |
| Toppfart | 250 km/t |
| 0-100 km/t: | 5,3 sekunder |
| Forbruk - CO2 | 1,39 l/mil - 356 g/km* |
| Bagasjerom: | 584 liter |
| Svingdiameter: | 13 meter |
| Lengde | 576 cm |
| Bredde | 202 cm |
| Høyde | 164 cm |
| Akselavstand | 355 cm |
| Egenvekt | 2560 kg |
| Felgdiameter | 22" |
| Pris fra: | Spør du, så har du ikke råd* |
| Pris testbil: | Ukjent |
| *NEDC | *Fra Ca 5.5 millioner kroner |
Turtall vises ikke i displayet. Kun hvor mye prosent av motoreffekten som er i bruk til enhver tid. Du har heller ikke mulighet til å overstyre girkassen manuelt. Slike oppgaver fikser Rolls-Royce mye bedre enn du er i stand til ...
Dashbordet er relativt fritt for knapper og duppedingser, og er vakkert dekket med «Smoked Eucalyptus»-treverk. Varme-justeringen er fri for digitale målere, mens luftjusteringen er merket med soft til max, fremfor tall - akkurat slik kundene ville ha det. Minst mulig fuss, mest mulig luksus.
For det ypperste innen personlig finish, har Phantom «The Gallery». Et utstillingsvindu på passasjersiden av dashbordet. Her kan du velge akkurat hva du skal stilles ut, bak glasset. Alt fra blomster til gullskulpturer. Men noen ganger må det settes en grense på fantasien.
- Vi hadde en kunde som ville ha en krukke med asken til sin avdøde kone bak glasset. Vi klarte å overtale han til å la være, ler Andy.
Hva er det med penger og smak egentlig?
Som sjåfører er vi overrasket over hvor herlig en kjøremaskin som Phantom egentlig er. Vi trodde vi ville like oss bedre i baksetet, men om vi måtte velge trives vi best foran. Kanskje burde vi melde oss på Rolls-Royce sitt «White Glove»-kjørekurs. Deres egen skole for privatsjåfører ...
Vi fant én feil ...
Tilbake i baksetet tar vi opp jakten på feil. Og vi sjekker alt. Takspeilet med belysning, den forkrommede kroken til jakken, setejusteringen, dørhåndtakene - til og med paraplyen i døra. Ingenting. Engelsk, håndbygd kvalitet er ikke hva det en gang var, det finnes ikke feil!
Vi har egentlig gitt opp, så finner vi endelig knappen som lukker dørene for deg som passasjer. Og der! Der finner vi en byggefeil.
Dekselet rundt knappen sitter litt løst. Ironisk nok er dette også det eneste tydelig tegnet vi har sett fra Rolls-Royce-eierne, BMW. Utforming og grafikken er veldig BMW 7-serie. Foran er knappen, med den samme funksjonen, i krom. Men kundene bestemmer. Vi er sikre på at Rolls-Royce ordner det hvis du spør. Eller, hvis du blar opp nok penger.
Så var det damen som kjente igjen sitt eget arbeid.
- Joda, vi måtte selvsagt sjekke. Vi sporet opp produksjonsnummer og sjekket mot hvem som jobbet på akkurat den bilen. Vi vet alltid hvem som har gjort alt. Og det var henne. Det der er et bevis på at vi ikke bare lager en luksusbil. Vi lager tradisjon, med kjærlighet og personlighet. Det er det kundene betaler for, avslutter Andy.
Og etter en dag med Rolls-Royce Phantom, må vi si oss enige. Ingen over, ingen ved siden av. Og er du foran - flytt deg!
