- Jeg har aldri blitt stoppet av snuten før. Men etter at jeg fikk disse skiltene har de stoppet meg to ganger, forteller Tor Egil Syvertsen til Dinside.

Sørlendingen, som er bosatt i Trøsken utenfor Sarpsborg i Østfold, kjører rundt med kjennemerket «Innavl» på sin bil - en ordentlig amerikaner, nemlig Chevrolet Tahoe.

- Det var ikke førstevalget. Jeg hadde planlagt å få «Redneck»-skiltene, men de var opptatt. Men nå bor jeg merkelig til, langt inni skauen, så da syntes jeg «Innavl» var morsomt.

- Jeg er fra ei sørlandsbygd, så jeg vet hva innavl er for noe, sier Syvertsen og ler hjertelig.

Enormt engasjement

Personlige bilskilt har skapt et enormt engasjement blant nordmenn generelt og noen bileiere spesielt. Det bevitner blant annet denne artikkelen, som viser hvilke bilmerker som topper skilt-statistikken.

At Vegvesenets server krasjet under åpningen for søknader, beviser også den store interessen det var for knapt ett år siden.

«FUCK MDG» og «KUK7K»:

Disse slapp ikke gjennom 2017-sensuren

Da åpnet samferdsels-departementet nemlig for at også nordmenn skulle få lov til å kjøre med egne personlige skilter - istedenfor de to vanlige bokstavene, med fem påfølgende tall - om de var og er villige til å betale 9.000 kroner for det.

Det gjelder også for elbiler, som nå har begynt med en ny bokstav-kombinasjon til å identifisere seg.

«DILF» vs «MILF»

I Dinside har vi fått tak i dokumentene som viser de personlige skiltene Vegdirektoratet har godkjent, samt de som ikke er godkjent (hele ett av sju skilt).

Det som kan virke oppsiktsvekkende, er ikke at mange har tøyd strikken langt, men at Vegdirektoratets folk ikke har stoppet dem. For eksempel har det vulgære budskapet i «DILF» blitt godkjent, samtidig som har andre fått tilsvarende «MILF» avslått av Vegdirektoratets folk.

Nederst i artikkelen kan du se oversikt over alle de personlige bilskiltene som har blitt godkjent, siden samferdselsdepartementet åpnet for ordningen i fjor.

Får kommentarer

Tor Egil Syvertsen synes ikke budskapet på bilens hans er for drøyt, men mener samtidig at det er bra med litt begrensninger.

- Jeg synes direkte banneord og slikt er på kanten. Jeg forsøkte å bruke fantasien, uten å støte for mange. Jeg prøvde også på «FTW» (fuck the world), for å se, men det ble ikke godkjent, forteller han.

- Det som fikk meg til å trigge på å bruke penger på skilt var da jeg fikk greie på at det går til trafikksikkerhet og ungdomsarbeid. Da kan jeg gjøre noe godt, for en gangs skyld, tenkte jeg.

- Får du kommentarer på skiltene dine?

- Ja, støtt og stadig. Og det er mange som tar bilder. Det er mange som henger seg i rompa på bilen og tar bilder, når jeg er på vei til og fra jobb.

- Hva sier folk da?

- Bare positivt. Jeg har ikke hørt noen snakke dritt, men det er ikke sikkert de tør å si det til meg.

- Hva sier politiet når de stopper deg da?

- Er det ikke litt morsomt, pleier jeg spørre. De sier det ikke er noe de ville brukt penger på selv, men så er det ikke dine penger heller da, svarer jeg.

Kan tilbakekalles

Det står imidlertid klart i reglene for personlige kjennemerker på biler, at eier av skiltet er ansvarlig for budskapet. Dermed kan Vegdirektoratet kreve tilbake eller klippe skiltene, om du skulle ombestemme seg - eller finne ut hvilket budskap de faktisk har godkjent.

To av tre mener BMW-sjåførene er frekkest

Det bekrefter også kontorsjef Anne Merethe Havnnes ved Statens vegvesens merkantil-avdeling i Trøndelag overfor Dinside. Til nå har etaten kalt tilbake fem skilter, som i utgangspunktet var godkjent og utlevert til norske bileiere.

- Det er ikke alltid lett å se alt, når de blander tall og bokstaver. Vi har måttet google, bruke «Urban dictionary» og lete på alt mulig. Så det kan være vi har innvilget ting som ikke burde vært innvilget, forklarer Havnnes.

- Hva slags ord dreier det seg om?

- Det kan være ting vi aldri har hørt om, men som vi ikke vil si høyt.

I motsetning til i starten kan «skiltkontoret» nå svarteliste disse ordene, slik at de ikke behøver å behandles på nytt. Det sparer etaten for mye ekstra-arbeid, samt risikoen for at ordene plutselig glipper gjennom sensuren i fremtiden.

Kun halvparten betaler

Ifølge Statens vegvesen er det så mange som halvparten av søkerne som ikke betaler for de personlige bilskiltene de har fått godkjent. Dermed blir blir disse kombinasjonene sluppet til fri benyttelse for andre.

Innen starten av oktober var det betalt for 1.735 innvilgede skilt i 2018. I tillegg var 1.672 søknader under behandling eller innvilget, men ikke betalt, uten at fristen på 30 dager ikke var gått ut.

Dette er de 1.200 skiltene som ikke ble godkjent:

Ett av sju skilt ble ikke godkjent

– Slik vi ser det, er det naturlig at pågangen var størst da ordningen var ny, og at den nå har stabilisert seg på et lavere nivå. De av brukerne som har vært mest entusiastiske til personlig bilskilt, har nok villet skaffe seg det raskt, og dermed søkt så fort muligheten har kommet. I tillegg ble jo lanseringen mye omtalt i media, og hadde stor nyhetsverdi særlig i starten, sier Elma Sulic, seniorrådgiver i Statens vegvesen.

Komplett liste

Nedenfor kan du altså lese hele listen av utleverte personlige bilskilt, som er godkjent siden 2017.

Tabellen er først sortert alfabetisk etter fylkes- og kommunenavn. Vil du sortere de personlige bilskiltene i alfabetisk rekkefølge, framfor fylke og kommune, kan du trykke på feltet «kjennemerke» øverst i tabellen.