Se nøye på denne bilen. På den pussige fasongen. De ubegripelige kurvene. Skulle ikke tro at Citroën 2CV var fra denne planeten i det hele tatt, heller kanskje noe fra en Jules Vernes-roman.
- Glede, gløder 2CV-entusiast André Pisani, mens ansiktet hans detonerer i et stort, frydefullt smil.
- Eierglede. Kjøreglede. Hele det koselige miljøet rundt bilen. Historikken. Med en 2CV får du så mye ved å gi så lite, sier 50-åringen entusiastisk.
- Å ta taket av på en fin solskinnsdag, er bare nydelig!
80 år og like treg
Det er 80 år siden de første prototypene av TPV (toute petite voiture - veldig liten bil) dukket opp på humpete franske landeveier. Under et besøk på landsbygda hadde Citroën-sjef Pierre-Jules Boulanger bitt seg merke i at bøndene fremdeles måtte ty til hest og kjerre, når de dro til markedet for å selge brie og baguetter.
Nå tror vi de endelig har klart det!
Boulanger skjønte at det var marked for en bil som var så billig, at fattige bønder hadde råd til den. Bilen måtte ha plass til to potetsekker og fire franskmenn, og den skulle kunne frakte en kurv med egg over en eng – uten at eggene ble knust.
Og joda, eggene klarte seg. Om sjåfør og passasjerer overlevd turen uten å bli sjøsyke, sier historien ingenting om ...
«Fantastisk bil»
- Krengingen blir du vant til, gliser Pisani.
Som leseren snart skal merke, prøver ikke bergenseren engang å late som om han er objektiv.
- Det er en fantastisk bil å kjøre! Fjæring, styring og bremser er helt i særklasse. Spesielt tannstangstyringen, som kom allerede i 1949. 2CV var teknisk avansert, selv om man ikke skulle tro det. Allerede i 1949 hadde den uavhengig oppheng på alle hjul, tannstangstyring, bremsene inne ved girkassen ...
- Okeiokeiokei! Hva er det som ikke er bra?
- Fartsressursene. Du blir jo ikke en offensiv sjåfør i en 2CV.
Ni hestekrefter
Da 2CV kom til verden, hadde bilbabyen ni hestekrefter, under et panser av bølgeblikk, hengekøyaktige seter som hengte fra taket og én frontlykt – loven krevde ikke to. Etter at sjåføren nappet i startsnoren, som på en motorsag, kunne den 0,375 liter store motoren skremme bilen opp i over 50 km/t.
- Ingenting på en 2CV er unødvendig. Alt har en funksjon. Da den kom, var bilen fullstendig genial. Den var rimelig for et fattig folk - genialt enkel, og med stor fjæringsvei for å takle de elendige veiene, sier Pisani.
Bilen var ikke luksuriøs, men funksjonell. Hvert komponent ble laget, veiet og deretter redesignet for å veie mindre. Noen karosserideler ble laget i bølget metall - en billig måte å få et stivere karosseri.
At taket ble laget av lerret, var ikke fordi Jean-Pierre skulle få plass til ekstra lange baguetter: stoff var billig, stål var dyrt.
Setene kunne tas ut og brukes som campingmøbler. Vindusviskeren var koblet rett på girkassa, dermed var det bilens fart som bestemte farten på vindusviskerne. Stoppet bilen, stoppet viskerne også.
I 1939 var alt klart. En rekke førproduksjonsbiler ble laget og brosjyrene var trykket opp. Bilen skulle introduseres på Paris Motor Show i oktober samme år.
Så kom det noe i veien. Annen verdenskrig.
Fem års leveringstid
Da tyskerne invaderte Frankrike, ble bilene beordret destruert for at ikke tyskerne skulle få kloen i prosjektet. Etter krigen fortsatte det, og 2CV fikk sin endelige debut i 1948 - til spredd, nervøs latter.
Men snart var den utenomjordiske skapningen så populær at det tok fem år fra du bestilte, til den vesle rakkeren var din. 42 år etter introduksjonen ble den siste skrudd sammen i 1990, uten særlig evolusjon.
I 42 år hadde bilen blitt mobbet, ledd av, forbikjørt, tutet på og utskjelt - uten noensinne å ha vært på moten.
Men 2CV hadde et siste ess i ermet.
Sensasjonen på loftet
Arvingene som i 1994 skulle rydde en bondegård utenfor Paris, trodde knapt sine egne øyne. På et loft i Ferté-Vidame sto tre nedstøvete, urørte og bortglemte TPV-prototyper, alle svært ulike.
I 1939 ble de tre prototypene lurt unna og heist opp under skråtaket. Deretter ble det bygget et gulv under bilene. Nå sto ryddefolkene og stirret på biler som ingen visste eksisterte, på besteforeldrene til fem millioner 2CV-er.
Kjærlighet ved første blikk - i en bil
Smittet som skolegutt
Pisani ble smittet av Citroën-viruset allerede som skolegutt. Hver dag gikk pjokken forbi en Citroën DS på vei til skolen. Hver dag stoppet han og glodde på den galliske UFO-en.
- Etter hvert hadde jeg mye rart av biler, men så datt jeg bort i en Citroën CX. Den var bedre å kjøre enn alt annet jeg hadde prøvd. Jeg var solgt, forteller han.
Vår mann i Bergen har en indre 2CV-driv som kunne skremme fanden på flat mark. På de tolv årene som har gått siden han kjøpte den røde 1984-modellen, har han kjørt himmelsengen over 100.000 kilometer.
Annethvert år kjører han til ulike verdenstreff for 2CV-religiøse, enten det arrangeres i Frankrike, Polen, Sverige eller Spania. Med 29 hk under panseret har Pisani kjørt helt til Tsjekkia på 2CV-treff, med kone og to unger i baksetet - pluss telt og bagasje ...
For Ørjan er dette den perfekte veteranbil
Verdt en formue
En brukbar 2CV koster deg fra noen titusener og oppover – langt oppover. Øverst på sikle-tabellen ligger Sahara-versjonen, som er lett å kjenne igjen, med reservehjul montert på panseret og tanklokk midt på begge fordørene (!).
Da Citroën rundt 1960 skulle lage en firehjulsdrevet versjon for franske kolonier i Nord-Afrika, stappet de ganske enkelt inn en ekstra motor, slik at bilen fikk motor både foran og bak.
Kun 694 eksemplarer ble laget, og det er antatt at kun 27 eksisterer den dag i dag. På Retromobile i Paris ble én solgt for nesten 200.000 dollar. Legg til norsk moms, og den gamle blikkboksen koster deg nesten 2,5 millioner kroner.
Trygg - i teorien
Aller helst skal det være tørt på veiene før Pisanis to sylindere begynner å hvine, før sykkeldekkene i 125-dimensjon får trille ut på nye eventyr.
- Altså, bilen tåler jo regn, men jeg er ikke så happy når den er skitten og stygg. Skal du vaske den, må alt av tepper og matter ut av bilen, slik at den tørker. Det hjelper ikke at taket er tett når resten av bilen lekker som en sil, forklarer han.
- Men det er sånn de skal være - 2CV var jo ikke tette da de var nye engang.
Om 2CV ikke er noe å møte veggen i, helt bokstavlig, er ikke Pisani bekymret for å knatre rundt i den aldrende blikkboksen.
- Selv om de ser tynne og skrøpelige ut, så er ikke 2CV den aller farligeste bilen å krasje med. Hele bilen er jo en eneste deformasjonssone:
- Bilen gir etter, slik at kroppen ikke må ta støyten. Får du en krasj forfra går motoren ned under rammen, og skubber inn rattstammen, slik at den rykkes vekk fra sjåføren, sier Pisani.
- I teorien, i hvert fall.
At 29 hestekrefter er litt magert, vil han ikke høre noe om:
- Bilen veier bare 600 kilo, og følger trafikken helt greit. Jeg er ingen sinke i trafikken, sier André Pisani.
Nåja. Frister det ikke med 29 hestekrefter? Hva med 650? Les om Lamborghini Urus her.
Full gass i sakte fart
Blant Pisanis største opplevelser var da han beseiret Stelviopasset, den 2757 meter høye – og stupbratte – fjellovergangen nord i Italia.
- Det var så bratt at bakre del av bilen tok nedi, i svingene. Vi måtte kjøre fire-fem mil i førstegir for å komme opp, det tok sikkert halvannen time. Det var kjempegøy, forteller han.
Men på turen ned igjen var ikke Pisani- smilet like bredt.
- Det var så bratt at vi mistet bremsene, selv om vi bremset på andregiret hele veien. Da vi fikk stoppet ved en kafé og åpnet panseret, var skivene rødglødende. Men det gikk fint, altså. Etter en time kunne vi kjøre videre.
I sommer gikk turen til verdenstreffet for 2CV-hoder i Portugal – nok en gang med kokte bremser, etter å ha gynget ned ulike fjellsider. For som han selv sier det:
- Det finnes nok en diagnose for sånne som meg!
