Det er store tall når vi snakker om antall bilister som blir bøtelagt, anmeldt eller mister førerkortet etter å ha passert fotoboksene langs norske veier i for høy hastighet. I 2020 fikk over 62.000 bilister forenklet forelegg, mens rundt ble 2 700 anmeldt for særlig høy overtredelse av fartsgrensen. 519 mistet førerkortet.

Likevel er dette en ganske stor nedgang fra 2019, da over 69 000 måtte bøte for de samme forseelsene. Og det til tross for at antall timer som fotoboksene var i drift, var noe høyere i 2020 enn i 2019.

I 2017 var tallet på bøtelagte og anmeldte bilister til sammenlikning nesten 86.000.

- Usympatiske menn kjører Audi og BMW

Flere holder fartsgrensen

Vivi-Ann Haukås er enhetsleder ved politiets ATK-senter, og synes tallene er gledelige og følger trenden fra de siste årene:

- Stadig færre blir fotografert for å kjøre for fort. At flere overholder fartsgrensen på de utsatte stedene der vi har satt opp fotobokser, er en positiv og ønsket utvikling. Spesielt i et år der fotoboksene oftere var i drift og kontrollerte tre millioner flere biler enn i 2019, sier Vivi-Ann Haukås.

Noen slipper unna

Fortsatt er det slik at en del av de bildene som kommer inn til politiets ATK-senter fra de rundt 300 punkt-fotoboksene og 48 streknings-fotoboksene, blir forkastet. De fleste av disse av helt naturlige årsaker. I 2019 var det litt over 60 000 bilister som slapp å betale.

I år har ikke politiet disse tallene tilgjengelig, men det er trolig snakk om rundt 55 000 bilister dersom nedgangen er den samme som for antall bøtelagte.

Den største delen av henlagte saker kommer fra utrykningskjøretøyer fra politi, ambulanse og brannvesen. En god del fotobokser står i nærheten av sykehus og dette gjør stort utslag. Mellom 20 og 25 prosent av sakene henlegges på grunn av dette.

Ny radar for mobil- og beltebot

Føreren må identifiseres

Også en del andre førere slipper unna. Dette skjer fordi reglene for identifisering av kjøretøyene som passerer er strenge, slik at ingen skal bli bøtelagt uten grunn. Haukås forklarer:

- Vi har strenge krav før vi kan bøtelegge i fotoboksene. Det skal blant annet være mulig å identifisere føreren av bilen. Det er føreren som skal bøtelegges. I tillegg er det et krav om at foto-linjene som er frest ned i veien skal være synlige, slik at vi kan se at forhjulet på bilen er innenfor målesonen når bildet tas. Dette er for å sikre at målingen skjer på riktig kjøretøy, sier Haukås.

Utlendinger slipper

På vinterstid, når det er mye snø i veien, kan være vanskelig å se disse stripene. Da blir bildet forkastet, har ATK-senteret tidligere forklart. De siste årene er rundt 12 prosent av sakene henlagt på grunn av disse forholdene.

I tillegg slipper de fleste utlendinger utenfor norden ofte å betale boten. Ifølge ATK-senteret er dette fordi disse sakene er svært ressurskrevende å etterforske. Dersom det er snakk om gjentagende eller svært alvorlige overtredelser vil også disse utlendingene bli etterforsket. Med et corona-nedstengt land var trolig dette tallet lavere i 2020 enn tidligere.

185 millioner til staten

Totalt tok fotoboksene på norske veier inn 185 millioner kroner i bøter til statskassa i 2020. Dette er en ganske stor nedgang fra 2019, da boksene tok inn 202 millioner kroner.

EU vil ha promille-grense på null

I utrykningspolitiet er man usikre på om nedgangen i antall fotoboks-tatte skyldes at vi er blitt så mye mer lovlydige. Politiet har over tid sett at gjennomsnittsfarten på veien har gått noe ned. At antall bøtelagte har gått såpass mye ned, tror de også kan ha sammenheng med at vi har fått flere veier med 110 km/t fartsgrense. Men det kan også skyldes at mange moderne biler har navigasjonsanlegg med varsling for fotoboksene langs veiene.