Mitsubishi har lenge vært en av de mer sære japanske bilprodusentene. Konsernet Mitsubishi er en av de største industrigruppene i Japan, men bilprodusenten er bare en relativt beskjeden del av den, og rangerer langt bak giganter som Toyota og Nissan.

Norge har vært et av de markedene hvor denne litt spesielle produsenten jevnlig har hatt høyest markedsandeler.

Og i dag er Mitsubishi alliert med nettopp Nissan som en del av Renault-Nissan-Mitsubishi-alliansen under ledelse av Carlos Ghosn.

test av en konkurrent:

Vi har kjørt den oppsiktsvekkende Toyotaen

De har lært å satse på nisjer og spesialisert teknologi heller enn å prøve å være store i mainstream-markedet, selv om også der modeller som Lancer, Galant og Colt har klart å vise til anstendige markedsandeler til tider.

Bilen vi ser her er et uttrykk for at merket i dag prøver seg på en «ja-takk, begge deler-strategi».

Qashqai-konkurrent

Eclipse Cross plasserer seg resolutt i den kompakte delen av folkesuv-segmentet med sine dimensjoner som gjør den bare en anelse større enn Nissan Qashqai og Toyota C-HR. Bilen er 441 centimeter lang, 181 bred og hele 169 høy over en relativt generøs akselavstand på 267 centimeter.

I forhold til den noe mindre, aldrende og trauste ASX, har Mitsubishi valgt en mye mer radikal designretning for sin nyeste SUV med en utpreget kileform supplert av markante linjer og designelementer med varierte geometriske former. Dette er den første modellen signert Tsunehiro Kunemoto, den relativt ferske designsjefen hos Mitsubishi.

Plattformen deler den med den betydelig større Outlander, men skal ha en ytterligere avstivet struktur. Bakhjulsopphenget er basert på multilenker og det bidrar til en relativt voksen kjøreopplevelse med tanke på stabilitet og forutsigbar oppførsel ved brå retningsendringer.

Noe bra - noe mindre bra

I testbilen sitter vi ganske godt og bilen har en SUV-typisk, høy sittestilling som gir god oversikt forover. Ergonomi og betjening er på det jevne i klassen. Multimediesystemet med 7-tommers høyt plassert skjerm har den funksjonaliteten man forventer inklusiv speiling av mobilen, men betjeningen er plundrete og ikke spesielt rask og grafikken i skjermen er ikke det beste på markedet.

konkurrent:

Test: Fornyet Nissan Qashqai

Vi kjørte den godt utstyrte Instyle+ -graden med panoramatak som gjør det lyst og trivelig i interiøret, men som på den andre siden gjør at det blir enda mer snau plass for voksne i baksetet - allerede i utgangspunktet gjør bilens coupe-aktige fasong at det ikke er svært generøst med plass over hodet.

På den praktiske siden er det positivt at baksetet kan flyttes i lengderetningen med hele 20 centimeter, noe som også gjør at plassen i bagasjerommet er variabel.

Firehjulsdrift

Bilen tilbys både som tohjulstrekker med kun drift på forhjulene, og med firehjulsdrift. Vår testbil har drift på alle fire, med elektronisk kontrollert overføring av opptil 45 prosent av momentet bakover samt momentfordeling sidelengs. Drivlinjen er den firesylindrede bensinmotoren på 1,5 liter og 163 hestekrefter kombinert med en trinnløs girkasse med åtte innprogrammerte trinn.

Passer for en rolig kjørestil

På den positive siden er motoren velfungerende og relativt stillegående. Velger man en avslappet kjørestil, vil man heller ikke irritere seg spesielt over girkassen som overfører kreftene til de fire hjulene. Men hvis man har det litt travelt, eller føler for å kjøre litt mer aktivt, viser drivlinjen raskt sin begrensning.

Riktignok har man muligheten for å flytte turtallet manuelt - girkassen har åtte programmerte trinn, men det føles kunstig og unaturlig i forhold til en klassisk automat eller en dobbelkløtsjkasse.

Dermed føles det heller ikke som om man disponerer 163 hestekrefter og selv om 0 til 100 på under ti sekunder ikke er så verst, oppleves bilen aldri kvikk.

test av Kompakt suv fra vw

Sent og halvgodt av Volkswagen

Heldigvis er trekkraften på 250 newtonmeter tilgjengelig over et rimelig bredt register fra 1800 til 4500 omdreininger, så skyvet er tilstrekkelig til at man ikke får følelsen av å miste kraft til normal fremdrift eller under en normalt planlagt forbikjøring.

Det er ikke noe å si på kjørekomforten; understellet er relativt stramt satt opp, noe som kommer presisjonen i kjøreegenskapene til gode, men dempingen er stort sett effektiv nok selv om man merker korte, skarpe ujevnheter gjennom forstillingen.

Bakvogna holder på sin side godt følge også gjennom svinger på ujevnt underlag, takket være multilenkeopphenget bak og bilens stive struktur. Styringen er presis, men gir mangelfull tilbakemelding, noe som er ganske vanlig i klassen.

Konklusjon

Mitsubishi Eclipse Cross har kommet litt skjevt ut i det norske markedet. Den har mye for seg, men ikke nok per i dag til å bli en vinner. Design og effektivt understell veier ikke opp for en drivlinje som bommer på målgruppen i Norge og et litt underutnyttet plasspotensial. Prisen på 456.000 kroner pluss frakt og levering inkluderer firshjulsdrift og det rikholdige utstyrsnivået Instyle+, så det er det objektivt sett ikke noe å klage over, men konkurrentene med mer tilpasset drivlinje blir billigere. Og den ladbare Outlanderen er ikke så mye dyrere...

Testresultat

Mitsubishi Eclipse Cross

Den har en del for seg, men ikke nok per i dag til å bli en vinner.

Mitsubishi våger dynamisk design, lettkjørt SUV med betryggende kjøreegenskaper, positiv utvikling på kvalitetsfølelsen

Lite inspirerende drivlinje som ikke er tilpasset det norske markedet, snau hodeplass i baksetet, mangler motoralternativer

Tekniske data:

Flere bilder:

Alle foto: Knut Moberg

Sterk konkurrent i test:

Skoda Karoq: En svært god pakke