Porsche Macan konkurrerer i klassen for mellomstore SUVer. Der finner vi nykommeren Jaguar F-Pace samt Mercedes GLC og BMW X3/X4. Audi Q5 har diskvalifisert seg fra gjengen med foreløpig fravær av sekssylindret motor på den nye modellen. Macan fås med toliters firesylindret motor, mens Macan S, GTS, Turbo og Diesel har treliters seksere med turbo.

Enda mer hester

Nå kan du få Macan Turbo med en såkalt Performance Package. Da løftes treliterens effekt fra 400 hester blank til 440. Sport og Sport+ er funksjoner i Sport Chrono-pakken som er standard på Macan Turbo PP, men koster ekstra vanligvis.

Dermed står Turbo S emblemet fortsatt ledig. Kjekt dersom noen av konkurrentene skulle finne på å lage noe skikkelig rått. Det har de ikke ennå. Foreløpig topper Mercedes med AMG GLC43 med 367 hester, BMW med X4 M40i med samme effekt og Jaguar F-Pace S 3,0 V6 S/C med 380. Før det eventuelt kommer noen rene AMG, M og SVR-modeller, kan Porsche leve trygt på toppen med sin Turbo – særlig etter oppgraderingen.

Potent motor

Under panseret finner vi en svært villig 3,6 liters twinturbo-motor. Turboene skuffer på med luft fra 2.000 omdreininger og oppover. Derfra er momentkurven lineær, og byr ikke på mange overraskelser.

Det er i grunn ikke vill effektleveranse som imponerer mest, selv ikke med Performance-pakka. Du føler aldri du er innom helvetet når du åpner alle sluser. Det går absolutt unna, men ikke sinnssykt. Det som derimot vil ta de fleste helt på senga er hvordan Porsche har tryllet bort 1925 kilo. Hvor pokker tryllet den bort vekta da bilen skulle rundt svingene?

Det er ikke ofte du kler på deg en SUV. Macan oppleves som kompakt, stram og snerten. Nesten som du sitter i en høyPorsche 911. Det skyldes selvfølgelig kvikk respons fra motor, men like mye en veldig bra luftfjæring, knallbra understell, tight drivverk og en 7-trinns dobbeltclutch girkasse som girer akkurat som du selv ønsker, både i komfort og sport.

Sportslig

Som Porsche-eier må du allikevel venne deg til at den er noe brå i inngrep, men det øker bare følelsen av at du sitter i en sportsbil. Sport+ er kun for banekjøring. Da vegrer turtallsnåla å gå under 3500 omdreininger. Padlene bak sportsrattet forblir nesten værende ubrukt fordi kassa funker så bra.

Styringen har en anelse for høy utveksling, så man må svinge litt mer med rattet enn ønskelig når du har sportshatten på, men den formidler godt og de brede lissene suger seg til asfalten. Balansen i bilen er også smått imponerende.

Med mindre man har tullete høy hastighet inn i sving, er den nøytral, og motoren tar i såpass at bilen setter seg litt bakpå og gir deg et deilig skyv ut av svingene. Den er faktisk så morsom at du fint kan lure deg ut på morgenen før resten av familien har stått opp, bare for å ta deg en morotur på tomme søndagsveier.

Selv i Sport pluss er den ikke stivere enn at de med sportslig gen gjerne beholder den der. Da kan imidlertid giringen bli noe stressende. Heldigvis kan du stille fjærer og hissighet delvis hver for seg.

Imponerende understell

Understellet er imponerende. Det håndterer 295 brede vinterdekk uten antydning av sporing på et norsk gropete veinett og det forekommer aldri slag fra underlaget, til tross for stramt oppsett. Hele bilen virker i det hele tatt veldig godt sammensrkudd og tight.

Den lyse sangen fra V6eren i front synger samstemt med trommerekka i hekken. Sportseksoen klarer på en barnslig måte å få frem entusiasten i deg, uten at lyd, pang og smell-faktoren er i nærheten av AMG, selv med egen godlyd-knapp.

Tilbake til gamledager

På mange måter lever porschedesignerne i en forbannelse. Porsche har som filosofi at alle deres modeller må springe ut fra 911. Det sier seg selv at ikke alle biltyper passer like godt med en 50 år gammel hekkmotordesign. Det har ført til at spesielt første generasjon Cayenne og Panamera har måttet tåle mye tyn.

Macan har kanskje kommet heldigere ut, men når man entrer Porsches biler, føler man seg hensatt til gamledager, nettopp fordi man må forholde seg til fastsatte elementer som sentralt plassert turteller med to andre målere litt mindre på hver sin side.

Det gjør at de bitte lille speedometeret som er gradert for hver 50 km/t med talltyper ala VW fra 1975, blir ubrukelig i høy hastighet. Den omfattende kjørecomputeren i høyre ring blir også unødvendig tungvinn av plasshensyn og kartet blir nesten komisk lite.

Midtkonsollen har en 7-tommers skjerm. Det er nærmest komisk lite i 2017, i en tid der til og med billigbiler som f.eks Citroen C3 har en 8-tommers skjerm. Pekeskjerm har mange av de samme funksjonene som en smarttelefon, blant annet zooming med to fingre, får man nå en rekke live oppdateringer via Wifi.

Blant annet trafikkinformasjon om køer, Google street wiew etc. Smarttelefonen har fått egen plass under midtkonsollen med trådløs antenne og lading. Med egen app styrer du en rekke av bilens funksjoner med telefonen.

Utstyr koster

Med de nye miljøvennlige avgiftene, gikk Macan Turbo kraftig ned i pris. PP-versjonen starter på 1.398.000 kroner. Men det er før bilen er spekket opp. Dersom du liker interiøret på bildene, skal du vite at Turbo-interiørpakka i skinn og Alcantara med sømmer koster 60 000 kroner.

Turbo eksteriørpakke koster 63.600. Signaturlyktene, de fire LED-punktene, som lyser fantastisk og har bra adaptiv funksjon, er heldigvis gratis, men du må gi 14.000 kroner for selvfølgeligheter som parkeringssensor foran og et ryggekamera som er konstant møkkete vinterstid.

Luftfjæring med nivåregulering inkludert Porsche Active Suspension Managment (PSAM) koster 15.500 men er verdt penga. Vår bil hadde ekstrautstyr for 309.000 kroner.