93 omkom i 2020:

Halvparten av de drepte brukte ikke dette

Nesten halvparten av de som omkom i trafikkulykker med bil i fjor, brukte ikke bilbelte.

DÅRLIGE SJÅFØRER: Udyktige sjåfører og høy fart er årsaken til de aller fleste dødsulykkene på norske veier. Foto: Volvo
DÅRLIGE SJÅFØRER: Udyktige sjåfører og høy fart er årsaken til de aller fleste dødsulykkene på norske veier. Foto: Volvo Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

De siste årene har det vært en svært positiv utvikling i antall omkomne på norske veier. Så sent som i 2008, omkom 255 personer i ulykker på norske veier. Deretter har det gått raskt nedover, og i fjor omkom 93 personer i trafikken. Dette er det laveste siden bilen ble vanlig i Norge.

Nå har Statens vegvesen gjort en dybdeanalyse av alle disse alvorlige trafikkulykkene i 2020 og konklusjonene viser at det er mye å gå på for å få antall ulykker ytterligere ned.

Udyktige bilførere

Ulykkesbildet domineres av møteulykker med 39 drepte og utforkjøringsulykker med 28 drepte. Til sammen utgjør disse ulykkes-typene 73 prosent av antall omkomne. På tredjeplass kommer fotgjengerulykker.

SLURVER OG BLIR DREPT: Nesten halvparten av de som ble drept i bilulykker i fjor brukte ikke bilbeltet. Foto: Rune Korsvoll
SLURVER OG BLIR DREPT: Nesten halvparten av de som ble drept i bilulykker i fjor brukte ikke bilbeltet. Foto: Rune Korsvoll Vis mer

Det er tre årsaker, eller medvirkende faktorer som Statens vegvesen kaller det, som peker seg ut og som skaper disse alvorlige ulykkene: Manglende førerdyktighet, for høy fart etter forholdene eller fart godt over fartsgrensen, og kjøring i ruspåvirket tilstand. Det siste gjelder både alkohol og narkotika.

EU-krav om fartssperre

For å komme noen av disse forholdene til livs, iverksetter EU nå nye tiltak. Fra 1, januar blir det påbudt med en «fartssperre» i alle nye biler.

Den fungerer slik at et kamera leser hastighetsskiltene og gir beskjed til bilens fartsholder om riktig hastighet. Bilen tilpasser seg dermed fartsgrensen på stedet automatisk. Føreren har imidlertid mulighet til å overstyre dette systemet med et ekstra hardt tråkk på gasspedalen. Dette hindrer blant annet farlige situasjoner i forbindelse med forbikjøringer.

REDDER LIV: Etter at Volvo-ingeniør Nils Bolin utviklet trepunkts sikkerhetsbelte for bruk i bil på slutten av 50-tallet, er det regnet som det viktigste sikkerhetsutstyret som noen gang er oppfunnet. Foto: Volvo
REDDER LIV: Etter at Volvo-ingeniør Nils Bolin utviklet trepunkts sikkerhetsbelte for bruk i bil på slutten av 50-tallet, er det regnet som det viktigste sikkerhetsutstyret som noen gang er oppfunnet. Foto: Volvo Vis mer

EU pålegger nå også bilprodusentene å montere inn utstyr som gjør det enkelt å ettermontere en alkolås i bilen. Når denne er montert, må du blåse «grønt» før det er mulig å starte bilen.

Brukte ikke beltet

Det mest oppsiktsvekkende i analysen til Statens vegvesen er imidlertid at nesten halvparten av alle som omkom i bilulykker ikke brukte bilbeltet eller brukte det feil. Av i alt 53 bilførere eller passasjerer som ble drept i ulykkene, var det 25 som ikke brukte beltet.

- I 2020 ser vi at færre omkom i personbil, mens flere omkom på motorsykkel, sammenlignet med gjennomsnittet de siste 10 åra. Samtidig ser vi at av de som omkom i personbil, var det færre som brukte bilbelte, sier sjefingeniør Svein Ringen i Statens vegvesen, som har utarbeidet rapporten.

SVÆRT HØY: - Andelen drepte som ikke brukte sikkerhetsbeltet er svært høyt, når vi vet at rundt 97 prosent bruker det til daglig, sier sjefingeniør Svein Ringen i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen
SVÆRT HØY: - Andelen drepte som ikke brukte sikkerhetsbeltet er svært høyt, når vi vet at rundt 97 prosent bruker det til daglig, sier sjefingeniør Svein Ringen i Statens vegvesen. Foto: Statens vegvesen Vis mer

Dødsulykker i høy fart

- Andelen omkomne i bil som ikke har brukt bilbelte er svært høy. Vår undersøkelser viser at folk er flinke til å bruke bilbeltet og at så mange som 97 prosent bruker det daglig, sier Ringen.

Han legger til at det likevel er vanskelig å fastslå om de omkomne ville hatt mulighet til å overleve hvis de hadde brukt bilbeltet.

- Mange av dødsulykkene hvor fører eller passasjer ikke brukte bilbelte, har skjedd i kombinasjon med høy fart. Kollisjonskreftene har da vært så store at de kan ha overgått menneskets tåleevne, forklarer Ringen.

Kunnskapen fra denne studien skal danne grunnlag for det videre trafikksikkerhetsarbeidet i Norge, slik at ulykker kan forhindres i framtida.

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer