Det var ikke mange øyne som ble tårevåte da Suzuki SJ-serien(du husker den kanskje som Rhino?) avgikk med døden. Sjelden hadde verden sett en bil mer utrivelig. Den var en bråkebøtte, den veltet hvis man svingte for brått og kjøreegenskapene var, sagt på en diplomatisk måte, uvanlige. I skogen var den derimot ustoppelig.

Selv om Jimny er en helt ny bil er likheten med SJ slående, men den er langt mer kultivert enn hva SJ noensinne kunne drømme om å bli.

Ingen komfortmaskin

Det er derfor vi med en viss glede kan konstantere at det går an å kjøre Jimny uten å risikere overbelastning av hørselsnervene og sprukne trommehinner. Men lydløst er det likevel ikke i Jimnyens indre. Den største støykilden er motoren, og bruker du alle de 80 hestene hører du motorens smerteskrik. De gode nyhetene er at både dekk- og vindstøy er brukbart dempet.

Noen komfortmaskin er lille Jimny ikke, men setene er bedre enn de ser ut til ved første øyekast. Sidestøtten både til lår og rygg er tilstrekkelig, men hvorfor gubbene i Japan har glemt at det er noe som heter korsrygg vites ikke. Et lite kurs i menneskekroppens anatomi hadde kanskje vært på sin plass?