Vi synes fremdeles at Clio er trygg og av god kvalitet. Men etter som bekjentskapet vårt har utviklet seg, må vi erkjenne at franskmannen faktisk også har noen mindre flatterende egenskaper, selv om disse aldri blir overveldende nok til at vi misliker denne småbilen.

Ikke noe å skryte av, men..

Vår testbil var en femdørs Clio RN. Denne har en 1,2-liters motor, som for øvrig er det eneste alternativet i Clio per i dag. Fire sylindre, et slagvolum på 1149 ccm, og 60 hester er vel neppe noe å få gåsehud av. Men sammenlignet med de fleste andre i klassen, er akselerasjonen absolutt akseptabel.

0-100 på 15 sekunder er ikke noe spesielt å skryte av, sånn på papiret. Men vi opplevde aldri Clio som noen sinke, verken på landeveien eller på motorveien. -At vi måtte ned i 2. og 3. gir og tråkke gasspedalen i bånn for å få den til å dra litt, var egentlig bare underholdende.

Gode kjøreegenskaper

Med Clio har Renault virkelig skutt blink med tanke på kjøreegenskaper. Småbilen ligger trygt og stabilt på veien; så trygt at vi får inntrykk av å kjøre en mye større bil enn det Clio i virkeligheten er. Småbiler i denne klassen har ofte en bakdel i at de vingler litt hvis de kjører på veldig sporete vei -- for eksempel på motorvei, men dette var et minimalt problem for Clio. Clutchfølelsen er god og nøyaktig. Et lite tilbakeslag er imidlertid gearkassen, som vi opplevde som noe upresis til tider.