Det er likevel ikke tvil om at Hondaen har sine svakheter. Den tilsynelatende mest åpenbare er akselerasjonstiden; 0 - 100 km/t på 10,8 sekunder høres ikke akkurat sportslig ut. Og at makismalt dreiemoment ikke kommer før ved 5.000 o/min, tyder heller ikke på at dette er den råeste bilen i gata.

Men dette er et tilfelle av at tørre tall kan lyve. La gå - Preluden kan bli forbikjørt av en litt sprek familiebil fra stillestående. Det er ikke der Preludens sterke side er. Men akselerasjon fra stillestående er ikke en øvelse man gjør mer enn noen få ganger i løpet av en tur. Akselerasjonen når man er i fart - og greier å holde turtelleren over 3.000 o/min - er nemlig helt upåklagelig.

Hva dreiemomentet angår, skal man ikke se seg blind på når maks dreiemoment inntreffer. Langt viktigere er hvor flat dreiemoentkurven er - og i Prelude 2.0's tilfelle er den svært så flat i området 2.500 - 6.000 o/min. Med andre ord har man godt fraspark i hele dette området.

Luksus-spartansk?

Kjøreeegenskapene er det derfor lite eller ingenting i veien med. Prelude er blant de aller villigste på veien, med et feste i svingene som overgår det meste og de fleste, og bare turtallet er høyt nok, skal det sterke biler til for å mestre situasjonen bedre enn en Prelude.