Chrysler 300M er en overraskende bil. For når man står og betrakter den fem meter lange, og nesten to meter brede bilen får man assosiasjoner tilbake til den gangen amerikanerne lagde amerikanere. Store, bensinslukende, duvende monstre med masser av krom og kjøreegenskaper som et vått såpestykke på en speilblank overflate.

For mens tidligere tiders amerikanere både var kantete og overdesignet, er 300M rund som en ball og uten skarpe kanter - og den skiller seg ut i trafikkbildet.

Komfort ikke sport

Kjøreegenskapene har også blitt bedre, selv om det finnes biler i klassen som nok gir mer kjøreglede enn 300M. Vi savnet en mer kontant styring, som gir bedre tilbakemeldinger. Likevel er det ikke så mye å utsette på kjøreegenskapene til 300M. Presser du den vil den overstyre, og i ekstreme situasjoner slipper også bakdekkene taket i underlaget. Noe stort problem er dette imidlertid ikke, rett og slett fordi Chrysler 300M ikke innbyr til sportslig kjøring.

Da er det bedre å la V6eren male beskjedent, sette på fartsholderen, la høyttalerne fylle seg med Beethoven, la understellet filtrere bort veiens ujevnheter og gli avsted.