Å sette seg bak rattet i en Seat Ibiza er som å sette seg bak rattet i en hvilken som helst Volkswagen Polo. Instrumentene er de samme, bryterne kjenner vi igjen og setene har vi sittet i før. Det blir nesten som å spise den samme godteposen om igjen.

Derfor kan man heller ikke klage på verken oversikt eller bryternes plassering. Men man kan klage på fargevalget, for mens spanierne er fyrrige, er tyskerne konservative - og når det gjaldt fargevalget i interiøret vant tyskerne en overlegen seier.

Når oksen sparker

Men det spanske temperamentet skremmer raskt vekk de gråstripede dressene med perfekt press. For ute på veien er lille Ibiza fyrrig som en okse på en tyrefekterarena, og vi ble overrasket over hva som egentlig bor i den lille 1,4-literen som har fått plass under panseret.

Selv på veier med Norges høyeste tillatte hastighet, trenger du bare å krølle stortåa før bilen bykser fremover. Dette til tross for at den lille metallklumpen med fire sylindre ikke greier å lire av seg mer enn 60 hestekrefter. Ett tall som definitivt ikke skulle tilsi at denne bilen har noen ytelser å skryte av, men det har den.