Hele prøvekjøringen

Integra R er ikke hverdagskost. Heldigvis. Og heldiggris er den som får kjøre bilen. Møt Honda Integra R; hysterisk, masete og bråkete, men aldeles herlig underholdende.

Publisert

Motoren brummer godlynt, og har dreiemoment nok til å sette bilen i bevegelse uten at man gir særlig gass. Vi ruller av gårde, og skuffelsen brer seg som en mørk skygge over de tidligere smilende munnvikene. Hva er dette? Det høres jammen ut som en ventiltikkende 1,6-liter fra en hvilken som helst motorleverandør!

Kjør pent til bilen er varm, og vær forberedt på at det kommer til å skje saker og ting når du passerer 5.500 o/min, sa verkstedsmannen som ga meg nøklene til den hvite Integraen med lite diskre utseende. (Noen vil kanskje gå så langt som å si at bilen er direkte rånete - og vi må nesten gi dem rett).

Vrrrrrrrrræææl!

Og etter småpusling på byveier ser vi at temperaturen stiger. Motoren har blitt varm, og det er på tide å finne ut hva som bor i en Integra. På papiret ser det uhyggelig ut; en 1,8-liters motor med variable ventiltider (Hondas VTEC-patent). Ikke nok med det - bilen yter altså 185 hk - en effekt per liter på rett over 100 hk, mer enn hva BMW byr på i sin M-serie.

Det er enda verre enn det ser ut til å være på papiret. Motoren går ikke særlig pent under 3.000 o/min, men har et godt skyv. Vi putter foten ned, legger oss ut på motorveien, og da skjer det: Når turtelleren passerer 5.500 omdreininger i minuttet forvandles motorlyden til et hysterisk vræl, vi blir sparket i rumpa, og andregearet er tomt før vi får sukk for oss. Ved rett over 9.000 o/min er det på tide å legge inn tredje, og så er det på'n igjen.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.