Man skulle tro at Chrysler Stratus Cabriolet er en Stratus som har blitt utsatt for giljotinen, men så enkelt er det ikke. Stratus Cabriolet har egentlig svært lite til felles med sin navnebror. Ikke en karosseriplate er lik, og bortsett fra dashbordet, er det heller ikke mulig å finne en plastbit som stammer fra de samme formene som brukes til Stratus sedan.

Skjelver

Hensikten er selvfølgelig å lage en bil som designmessig er stilig, og som er stiv. For fjerner man taket, som er en viktig bærende konstruksjon, uten å forsterke understellet sier det seg selv at kjøreopplevelsen vil minne litt om oppførselen til fersk gelè. Trass i at Chrysler har gått grundig til verks hva gjelder forsterkning av understellet på Stratus Cabriolet er det ikke til å komme fra at den lider litt av syndromet. På dårlig vei og over Sporveiens trikkeskinner er skjelvingen ganske ekstrem, men man merker lite til den på vanlig god vei.

God plass

Med en lengde på snaue fem meter kvalifiserer ikke Stratus til å komme med under benevnelsen "et amerikansk flak", men noen liten bil er den ikke. Det betyr god plass, både til fører og til passasjerer. Baksetet er nok ikke det mest komfortable stedet å oppholde seg over lengre tid. Når man kjører åpent og hastigheten nærmer seg åtti oplleves det nemlig som å være ute i storm. Neste ankepunkt mot baksetet er at vinkelen på bakseteryggen er for bratt, og at setet gir for lite støtte. Men bredden er bra, i og med at bilen kun er registrert for fire personer.