Amerikanere er kjent for å lage store biler med enda større motorer og kjøreegenskaper som kun egner seg på Route 66 på vei fra den ene kysten til den andre.

Liker seg best i terrenget

Jeep Wrangler derimot egner seg ikke til transkontinental criusing, den egner seg knapt til en liten dagstur - på vanlig vei. Men la gummidekkene få smake løst underlag, forsere bekker, og klatre over ujevnheter som selv fjellgeiter vil tenke seg to ganger om før de gir seg i kast med. La den store motoren på 4,0 liter få jobbe med krabbegearet innkoblet og du vil finne en helt annen bil. Her hører den hjemme, det er bare synd at ferdsel i utmark er forbudt i Norge.

Upresis styring

For om bilen føler seg velkommen i gjørma, er ikke gjensynsgleden med asfalten særlig stor. Fjæringskomforten er det lite å utsette på, den sluker stort sett det som kommer dens vei uansett. Verre er det med styringen som bare vagt føles sammenkoblet med hjulene. Servostyringen - og ikke minst terrengdekkene - fjerner det som måtte være av styrefølelse. Styringen er like lett uansett om hjulene har tak eller ikke, og dekkene sørger for vag tilbakemelding om ulne kjøreforhold.