M-Roadster er brutal. Rå og uforfinet. Adrenalinfremkallende. Og utrolig festlig. DinSides bilredaksjon har testet BMW's versting, og hadde problemer med å levere tilbake nøklene når vår tilmålte tid var omme.

Det er ikke mulig å fornekte at dette er en bil som vekker oppsikt, og som også kommer til å kjøpes av folk som nettopp er på jakt etter å bli sett og lagt merke til. Men den byr også på kjøreegenskaper av en annen verden for dem som er på jakt etter kjøreytelser utenom det ordinære.

For man kan mene akkurat hva man vil om M-Roadsteren, men ordinær er den på ingen måte.

Med toppen av

En Cabriolet skal kjøres med toppen nede. Det er da den tar seg absolutt best ut, M-Roadsteren er intet unntak. Å felle ned toppen går kjapt, men å dekke til den nedfelte toppen er kronglete og krever fingerakrobatikk på høyt nivå. Men når man er ferdig med øvelsen kan man sige ned i de tettsittende men komfortable setene og vri om tenningsnøkkelen.

Det er en øvelse som akkompagneres av en lyd som er egnet til å skremme iltre barn til å holde fred. For selv om BMW's M-avdeling har gjort underverker med motoren, er det en ting den ikke kan, og det er å gå pent på tomgang. Deretter settes den silkemyke og akk så presise gearkassen inn i rett spor, clutchen slippes sakte og det bærer av sted.