Men Legend har altså det meste. For det første; plass i massevis, både foran, bak og i bagasjerommet. Forsetene er dessuten eksemplariske med hensyn til sittekomfort, med en fin sidestøtte, lange sitteputer som gir god støtte under lårene, og et helt hav av plass i baksetet med det ekslusive skinninteriøret.

Og komfortabelt er det. Legends karosseri er ytterst stivt, men med hjulopphenget sørger for at ferden blir ditto komfortabel. Den store japsen har overhodet ingen problemer med å takle små og store ujevnheter, og kupeen er befriende fri for ulyder av de fleste slag.

Nydelig motor og fantastisk gearkasse

Kjøreegenskapene er det også lite å utsette på – i alle fall når det gjelder bilens drivlinje (motor, gearkasse og overføringer). Den silkemyke V-6’eren drar bilen avgårde i et tempo som – ved første forsøk – ikke virker voldsomt, men som er det likevel, siden føreren sitter så totalt beskyttet fra omgivelsene. Farten merkes med andre ord ikke spesielt godt før man titter på speedometeret.

Gearkassen er også behjelpelig med å få fartsøkninger til å virke lite skremmende – sjelden har vi hatt gleden av å kjøre en automatkasse som skifter så villig, og likevel så mykt og umerkelig. Dessuten er gearkassen full av elektronikk som skal hjelpe, her er blant annet høydemåler og gyroskop som sjekker hvorvidt du kjører opp- eller nedoverbakke for å vlege riktig utveksling. Men hvorfor vil ikke Honda fortelle føreren hvor høyt over havet man befinner seg, når gearkassen visstnok vet det?