Skuffelsen ligger som en klump i halsen. Som en hvilken som helst annen bil akselererer Honda Prelude 2.2 VTi ut fra parkeringsplassen. Her er det ikke noe drama, ikke noe adrenalinkick, bare den kjedelige lyden av en firesylindret motor som drar bilen uanstrengt opp i fart. At det er automatgear gjør ikke saken noe bedre i det hele tatt.

Mr Jekyll og Dr. Hyde

185 hestekrefter ved 7.000 omdreininger skryter Honda av. Kjekt brauter de av sine variable ventiltider, VTEC. Vi bare hikster og lar automatgearet sjalte ved 4.500 omdreininger.Ved 4.500 omdreininger?! Effekttoppen var da vitterlig ved 7.000? Høyrebeinet tråkker pedalen brutalt ned i de dype teppene som er drapert over vognens gulv. Turtellernåla gjør to hopp før den begynner å klatre oppover på skalaen. Ved 5.200 omdreininger går det et rykk igjennom bilen, motorlyden forandrer seg til et vræl og seteryggen må finne seg i å støtte noen ekstra kilo. Ved snaue 8.000 omdreininger får motoren hikke, turtallsperren har slått inn med full tyngde. Full av iver dyttes gearspaken frem, kassa sorterer noen tannhjul og finner tredje.