Jaha, så hvorfor ikke en Chrysler Neon? Chrysler har nemlig gjort en god jobb med å lage en europeisk amerikaner. Bilen har de kompakte yttermålene som er populære her hjemme, og friske - nærmest sportslige - kjøreegenskaper.

Noen problemer kan vi like godt sortere ut med en gang. Når det Chrysler-merket griner mot deg på panseret, vil nok mange kanskje forvente å møte amerikansk komfort i bilen. Det finner de ikke – på langt nær. Neon er nemlig sportslig til fingertuppene, hvilket innebærer en rimelig fast og kontant fjæring. Faktisk blir den i fasteste laget, spesielt over små ujevnheter og i lave hastigheter. Større ujevnheter sluker derimot bilen med største fornøyelse.

Mer sport enn komfort

Neons store fortrinn finner man på svingete veier, bilen har stor underholdningsverdi og trives når man får utnytte den kvikke motoren, den nydelige automatkassen og det sportslig avstemte understellet. Men den mangler endel på styrefølelsen, sjåføren får ikke god nok, eller tidsnok, tilbakemelding om vei- og føreforhold. På glatt underlag er det ingen fordel.

Selv om Neon på ingen måte er bant de største bilene i kompaktklassen, kan man fort få det inntrykket. Interiøret er befriende lite dystert, det er store vindusflater og høyt under taket – foran. I baksetet er det knappere om plassen, og passasjerer som måler over 175 har lett for å skalle bakhodet i bakruten. Et annet moment som taler mot å bruke baksetet til lengre personer, er at hodestøttene er integrerte. Det betyr at personer over 175 ikke får hodestøtte, men nakkestøtte – det kan fort bli skummelt ved kollisjoner.