Vi har 83 hestekrefter til rådighet for å dra 1.500 kilo bil. Forventningene når nøkkelen stikkes inn i tenningslåsen, er med andre ord små. Hestene våkner til liv og den karakteristiske bankelyden fra dieselmotoren trenger nærmest udempet inn i kupeen. Men ved 1.800 omdreininger "berikes" tonen med det umiskjennelige hvinet fra en turbo som jobber tett oppunder maksimalt ladetrykk. Og mens turboen presser det den kan av luft inn i forbrenningskamrene, blåser den samtidig liv i ordtaket som sier at man ikke alltid skal stole på førsteinntrykket.

Trives best over 2.000 omdreininger

For holder man turtellernåla dansende over 2.000 omdreininger er det mer enn nok krefter å ta av. Man opplever riktignok ikke akselerasjoner som gjør at man må ha nakke som Arnold Schwarzenegger for å holde hodet på plass, men ytelsene er fullt ut akseptable. Og de er tilgjengelige over et bredt turtallsområde.

Fryktelig fjæring

Derimot kunne det nok vært påkrevet med de før nevnte musklene i nakkeregionen, sammen med et nyrebelte, når ferden går langs humpete vei. Antakelig har denne bilen den mest ærlige fjæringen idag. Den forsøker nemlig ikke å pakke ujevnhetene inn i bomull. Derimot sender den de ukomfortable slagene rett inn i kupeen. Slik sett har denne bilen kommet alt for sent. Hadde bilen blitt lansert da diskusjonen om jorden var flat eller ikke var på sitt heteste, ville nok Sportage ha overbevist den mest skråsikre om at jorden verken var flat eller rund, men at den derimot var full av hull.