Matiz er det foreløpig siste tilskudd av små, morsomme bybiler i den norske bilparken. Og er det ikke et lite paradoks at jo mindre bilen er - jo mer tør designerene å slippe seg løs? For Matiz har særpreg, sjarm og humor i linjene.

Men når det er sagt, skal det også sies at Matiz er en av småbilene der hovedpoenget tydeligvis ikke har vært å lage maksimal innvendig plass av minimal utvendig lengde.

Matiz er rett og slett bare en liten bil.

Intim kupé

Det er høyt under taket i Matiz, og den utstrakte bruken av lyse materialer gjør at romfølelsen blir bedre enn den knappe plassen faktisk skulle tilsi. For det er nokså knapt med plass.

I forsetet sitter man rimelig godt - den største innsigelsen er at sitteputene er i korteste laget på lengre turer - men så er da ikke Matiz en langtursbil. Langbeinte personer over 180 cm får i første rekke problemer med beinlengden - forsetenes justeringsskinne kan rett og slett bli i korteste laget. To av våre redaksjonsmedlemmer skulle gjerne hatt setet enda ett hakk lengre bak.

Men da hadde det ikke vært benplass igjen i det hele tatt til de som måtte få den tvilsomme gleden av å bli befraktet i Matiz'ens baksete. Små barn med korte ben kan nok finne seg til rette der bak, men ungdommer og voksne bør helst ty til "foldekniv"-metoden for å få plass.