Før var det veldig lett å skille mellom de som skulle kjøre fort på bane for å plukke sekunder, de som hadde kofferten full av bilpleie-produkter på vei til utstillingsplass og de som bare hadde kjøpt bil for å kose seg med blårøyk fra innerhjul.

Dette bildet er ikke så tydelig nyansert lenger. Man kjører gjerne en utstillingsbil på bane for å plukke sekunder, spinne og kose seg – og man stiller gjerne ut sin banebil. Det hele flyter sammen!

Se på Henrik Nøstdal. Joda – han stiller med en blankpolert bil, men dette er en BMW M4. Og den kan like gjerne bite fra seg på banen.

Naboguttens førstebil – plutselig på utstillingsplass

Første gang vi så en bil med luftunderstell i levende live, var på en eldre, ganske billig bil som man hadde kappet og sveiset, bannet og steika for å få understellet til å passe. Det var ikke så nøye liksom, for om det gikk til skauen, ble det ikke det helt store innhugget på familiebudsjettet likevel.

Trenden tok helt fyr her i Norge – selv om det var en gammel greie i statene, og man så flere og flere biler rundt om i miljøet som hadde montert understell som tillot å heve og senke bilen etter behov.