Alpine A110. Bare navnet får blodet til å strømme på merkelige steder for de mest frankofile av oss. Navnet stammer fra den ultrakule og bittelille sportsbilen som ble bygget i tidsrommet 1961 til 1977 - og som siden har vært et ikon.

Den ble senere avløst av en noe større A310 med glassfiber-karosseri, med både 1,6 og 2,7 liters motor i hekken - en modell som faktisk ble produsert mellom 1971 til 1985, med en rekke oppgraderinger underveis.

Også den har sin tilhengerskare. Om Renault har lykkes like godt med nye A110 vil tiden vise.

Vi tror kanskje ikke det, men det er ikke på grunn av kjøreglede, dynamikk og råskap. For Alpine A110 er trolig den største overraskelsen for oss i 2018 - i positiv forstand.

Hardcore

Hvor den har funnet inspirasjon til designen fra er lett å skjønne. Akkurat det er kanskje bilens største problem også. For den lever ikke opp til forbildet. Originalen er dødsrå, lav, lett og frekk.

Fronten på den nye stuper ikke like dypt, og den ser snill og uskyldig ut foran. Bakenden er også litt for vanlig. Men slik blir det ofte når alle hensyn til lover og regler må tas. Den lider på en måte litt samme skjebne som den kjøreglade MX-5. Den ser litt for femi ut.