WOW. Den ser ut som en million dollars. En blanding mellom Porsche Panamera og Maserati Ghibli.

Den den er lav, har langt panser og ser slem ut med svære luftinntak og luftegjeller på panseret. Designen har mange likhetstrekk med konseptbilen GT som ble vist i 2011. Den nye Kia Stinger sikter rett inn på premium-markedet, både når det gjelder løsninger og prestasjoner. Kia sier de sikter seg inn på Audi A4 og BMW 3-serie på samme måte som Alfa Romeo Giulia gjør, og appellerer til de sportslige.

Men størrelsesmessig hører den til i klassen over, sammen med biler som Mercedes-Benz CLS og Lexus GS.

Du ser på en femdørs hatchback med plass til fem. Om den vil lykkes i Norge er ikke noen selvfølge. For det første tenker vi mest på den elektriske raringen Soul når vi hører navnet Kia. Dessuten er vi et stasjonsvogn-land og hybrid drivlinje finnes ikke, så oppgitt forbruk blir noe høy og prisen stiv. Da passer Kia Optima PHEV langt bedre. Terskelen er dermed høy for at noen faktisk kjøper Kia Stinger.

Hva går man da glipp av?

Dette er Kias raskeste bil noen sinne. Den sprekeste når 270 km/t. Stinger er bygget med motor i lengderetningen og drift bakover. Velger du sprekeste bensin, er firehjulsdrift standard. Dieselen kan også fås med drift på alle.

De bakhjulsdrevne bilene har momentkontroll via en differensialbrems på bakakselen, mens den firehjulsdrevne har elektronisk momentstyring som sender krefter til hjulene etter behov, basert på analyse av føreradferd og kjøreforhold. I comfort- og eco-modus er fokuset nøytale kjøreegenskaper og forholdet mellom trekk foran og bak ligger på ca 40/60.

I de sportsligste programmene er grunnoppsettet nærmere 20/80, men krefter kan alltid sendes dit det er fornuftig for å opprettholde balanse i bilen.

Den avanserte dempingen er programmerbar med mulighet til å velge hele fem kjøreprogram.

Under panseret får du tre alternativer. En 2,2 liters turbodieselmotor på 200 hester (353 Nm), en 2-liters turbomatet bensinmotor på 255 hester (353 Nm) – men bare som bakhjulstrekk, og en twinturbomatet 3,3 liters V6-motor på 370 hester (510 Nm).

Fremdriften skjer gjennom en 8-trinns automat med mulighet for manuell tvangsstyring.

Sportslig

Stinger skal være en utpreget sportslig bil med europeiske kjøreegenskaper. Derfor er den utviklet i Europa. Under oversyn av konsernets designsjef Peter Schreyer som kommer fra Audi, var det det europeiske designsenteret under ledelse av Gregory Guillaume som har stått for for formgivningen, mens chassis-utviklingen ble ledet av Albert Biermann, som Kia hentet fra BMW for litt over to år siden.

For her mener man alvor. Bilen er blant annet basert på en ekstra avstivet plattform og karosseriet består for 55 prosent av såkalt ultra-strekt stål. Stivheten skal i tillegg til høy sikkerhet og bra kjøreegenskaper og gi lavt støynivå, men veier litt mye.

Et sofistikert understell basert på tradisjonell MacPherson forstilling og multi-lenkeoppheng ba gi den nødvendige kombinasjonen av kjøreglede og komfort som man forventer i en Grand Turismo.

Først banekjøring

Det er bare på sportslige modeller vi blir invitert på banekjøring. Vi ble fraktet rett ut til Circiut Mallorca Llucmajor, en ganske trang og krevende bane for den drøyt 4,8 meter lange Stingeren.

Vi starter med det drøyeste, 3,3 literen med dobbelturbo og firehjulstrekk. Vi sitter lavt og godt i elektrisk justerbare stoler (standard på alle) og kniper sidevangene (standard på GT) så tett vi klarer inntil kroppen så vi slipper å skli rundt i det myke Nappaskinnet som er standard på dyreste versjon.

Rattet er elektrisk justerbart og kommer rikelig nær oss. «Put the Drivemode in Sport» spraker det fra Walkien I dørlomma. Det regnet litt tidlig på morgenen og banen er fortsatt duggfrisk og en smule glatt.

I Sport er ESP fortsatt aktivert så vi fortsatt holder oss på banen men motor og gir er mer responsivt og understellet er stramt. Bilen står på Conti Sport Contact 5 på 19-tommere med mer gummi bak enn foran. Det gjør forøvrig den svakere bensinbilen vi kjører lenger ned i teksten også. Der er denne dekkdimensjonen tilvalg. Sporvalg, sporvalg, sporvalg. Den drøyt 1800 kilo bilen straffer deg hardt om du går for fort inn i sving.

Rolig, rolig, rolig. Ledebilen stikker like fort fra deg om du bånner gassen ut av svingen på asfalten med begrenset grep.

Stinger er utpreget bakhjulstrukket og kommer med hekken ganske kvikt både på tørt og vått. Overstyring er det befriende lite av. Sladdene blir bryskt slått ned på av antispinnsystemet, selv om man får litt slingringsmonn. Kunsten er å holde seg innenfor.

Det er bra trøkk i motoren, På banen ligger turtallet i øvre del av skalaen på grunn av beinhard massering av gass og brems. På veien brukes mer av registeret. Girkassa på 3,3-literen er noe annerledes programmert enn på de to minste. Når du trekker i padlene, går den automatisk over i manuell - og blir der lenge. Den girer ikke opp når du når turtallssperra og den gjør ikke kickdown når du gir full gass. De to mindre overstyres på begge disse punktene.

Girkassa gir derfor massevis av muligheter for å bruke alt det herlige draget som finnes gjennom hele registeret. Noen ganger har man lyst på et stramt understell, men ikke maset med turtall. Da er det veldig ok å bruke manuellfunksjonen.

Girskiftene er ganske direkte, men vi savner noe med "klikk-klikk"følelse når horna er ute på bane. På vei derimot, harmonerer det meste.

«Sport +». Ok. Forskjellen er ikke kjempestor, men bilen mer levende på banen. Antispinn er fortsatt innkoblet, men lar seg koble ut dersom du trykker på antispinnknappen i tre sekunder. Da får du også tilgang til launch-control. Da tramper du både brems og gass, og slipper bremsen innen fire sekunder, så er du avgårde på raskest mulig måte fra 0.

Styringen er direkte og rask og bilen er letthåndterlig på banen, men du blir hele tiden påminnet om vekten.

«Try Smart». Stinger har fem kjøreprogram. To av de har vi vært innom. Eco og comfort gjør akkurat det du tror og har ingenting på en bane å gjøre. Det siste heter smart, og er naturlig nok det smarteste av programmene.

Det justerer understellet etter kjøreadferden og det fungerer faktisk svært bra både på bane og på veien. På veien kan det justerbare understellet føles noe mykt dersom du kjører alt for fort og svingen kommer.

I kjøreprogrammet smart, kjører du gjennom svingen som om ingenting skulle skjedd.

Toliters bensin

Vi hopper over i en 200 kilo lettere bakhjulstrukket toliters bensin på 255 hester. En bra kombinasjon. Også her kunne Kia ha brukt et kvarter ekstra på en litt sportslig lyd. Bilens utseende og kjøreegenskaper fortjener det. Bakhjulstrekkerne har en limited slip differensial som skal sikre grep i hekken. Det er bra.

Om vi kjører nevneverdig saktere med 115 hester i manko, sjekket jeg aldri. Kjøreegenskapene føles ganske like, men man merker at hekken blir vesentlig villigere uten hjelp forfra. Igjen blir alle tilløp avvist, men kombinasjonen er gøyal.

På veien føles motoren omtrent så sprek man forventer, men vi skulle ønske den hadde litt mer karakter.

Girkassa kunne hjulpet til litt med det den også. Ved normal kjøring funker alt helt utmerket, men ønsker man å utforske GT-stempelet er det faktisk toliters bensin som halter mest i samarbeidet med 8-trinnskassa. Særlig i de sportslige programmene. Den leter litt mer med å finne riktig gir når du bråbestemmer deg, og man får følelsen av at motoren fortsatt gir gass noen millisekund etter du har sluppet gassen. Men dette er ikke noe stort problem, kun nyanser.

Prøv dieselen

Å kjøpe diesel er som å banne i kjerka, kan det virke som. Det er synd, for det er kanskje alternativet som undertegnede hadde gått for. Av to grunner. Motoren fungerer bra og du har anledning til å få firehjulsdrift et stykke under millionen. Dessverre koster drift på forhjula 90 000 kroner ekstra. Det er en drøy kontrast når flere andre nesten gir det bort om dagen. BMW og Mercedes selger nesten ikke bakhjulstrekkere lenger.

2,2-literen på 200 hester har hele 440 Nm å sjonglere med og kler både understell og girkasse godt. Ingen av de firesylindrede utgavene har adaptivt understell, men for oss virker dieselens oppsett mer avstemt bensinversjonen. Den virket noe myk ved provokasjon, spesielt i hekken.

Ingen storselger

Kia selger biler som aldri før og ligger på 10-plass på salgsstatistikken i Norge og har 4,4 prosents markedsandel, takket være storselgeren Soul. De regner ikke med å selge særlig mange Stinger, forteller PR-sjef Mette Simonsen Sauge, men forhandlerne har kjøpt 30 stykker og to er allerede solgt til private kunder. Det er det flere grunner til at dette først og fremst blir en showstopper og merkevarebygger i salgshallene. For det første er det et kombikarosseri, for det andre kommer den bare med fossilmotorer og for det tredje blir den noe dyr. Det er naturlig å plassere den i konkurranse med den noe mindre Alfa Romeo Giulia. Det er også en outsider som bare fås i en karosserifasong vi nordmenn ikke er så glade i for tiden.

Kias fordel er et stort forhandlernett, så det er et håp om å se noen langs norske veier.

Stiv pris men godt utstyrt

Størrelsesmessig havner Stinger mellom BMW 3- og 5-serie. Dessverre havner startprisene mellom der også. Da sammenligner vi biler med tilnærmet effekt. Da skal det minnes på at Kia har ALT utstyr som standard. Hos de tyske premium-merkene må man legge på 200 000 kroner for å få det samme.

Men det er stor forskjell på opplevd lykkerus også. Det er lite feil med Kia sitt interiør. Faktisk ser vi at de har hentet inspirasjon fra Mercedes rundt luftedyser og i overkant på dørpanelene, men det lukter ikke like mye ku av skinnet og selv om Kia skilter med lettfattelige 7- og 8-tommers skjermer, er det ikke møbelfinish og modernitet i samme klasse.

Foreløpig er det bare å konstatere at det er et sprang mellom Kia og kremen. Det gjør for så vidt ingenting heller, men det burde illustreres bedre i prisen, for Stinger er et skikkelig friskt pust fra Kia som flere hadde fortjent å prøve.

Denne er langt rimeligere

Alfa Romeo prøver seg også i samme segmentet.

Dette er heller ikke noe dårlig alternativ.

Testresultat

Herlig design og gromme kjøreegenskaper.

Herlig design, gromme kjøreegenskaper, mengder av utstyr

Tung, dyr og mangler viktige små millimetere i baksetet.