Ikke siden 17. januar 2017 har det vært forbudt å kjøre med dieseldrevet bil noe sted i Norge. Det var den hittil første, siste og eneste dagen dieselforbud ble tatt i bruk som tiltak mot lokal forurensning på norsk jord.
Dieselbilforbud det stinker av
På den tida var «alle» opptatt av forbudet, og i panikken som fulgte var spørsmålene mange. Kan vi kjøre bilen vår på jobb i morgen? Må vi skynde oss å selge dieselbilen vår? Blir vi påtvunget å kjøpe elbil?
Men i dag, fire år og noen uker - eller 1486 dager - etter er det ikke så mye snakk om dieselforbudet. Betyr det at det tilhører historien?
Biler, miljø og klima - en liten oppklaring
Mange sliter med å holde tunga rett i munnen, når klima- og miljø-forurensning diskuteres. Derfor kan også argumentene for det ene eller andre ofte gå på kryss og tverrs.
Ved miljøforurensning (forurensning av lokalmiljø) er det som nevnt i denne artikkelen spesielt en utfordring for store byer. Årsaken til at dieselbilene blir trukket fram som en versting er at de - tross lavt utslipp av klimagassen CO2 - har høyere utslipp NO2, som er skadelig for lokalmiljøet.
I den sammenhengen utgjør ikke bensinbilene, med sitt lavere NOx-utslipp, like stor skade. På den andre side er bensinbilene en større synder mot klimaet (moder jord), ved at de stort sett har et høyere utslipp av CO2.
Elbilene (og andre såkalte nullutslippskjøretøy) slipper ikke ut noen av disse gassene under kjøring, bortsett fra at også de bidrar med svevestøv når de er i bruk - i likhet med alle andre kjøretøy. Svevestøv er i likhet med NOx skadelig for lokalmiljøet.
Et historisk problem
Det er nitrogenoksidene (NO og NO2 - ofte omtalt som NOx) fra spesielt dieselbilene som bidrar til lokal forurensning i de norske byene. Det er såkalte reaktive gasser som dannes ved forbrenning, hvor eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.
Diesel er bruktbilvinner
Og det er i vintermånedene vi kan få høye nivåer av NO2 i Norge. Dette skyldes først og fremst at det er dårligere spredningsforhold på vinteren.
Svært høye nivåer av NO2 observeres oftest når vi får såkalte inversjonsepisoder, der den kalde lufta legger seg som et lokk over byen, hvor forurensninga blir fanget. Uten væromslag med vind eller nedbør til å bryte opp inversjonen vil luftkvaliteten bli gradvis verre.
Dette har historisk vært et stort problem for Oslo og Bergen.
Grundigere forklaring
Nitrogenoksider er fortsatt et av de viktigste stoffene som bidrar til lokal luftforurensning i norske byer (NO og NO2, omtalt som NOx). Dette er reaktive gasser som dannes ved forbrenning, og eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.
Det er i vintermånedene vi kan få høye nivåer av NO2 i Norge. Dette skyldes først og fremst at det er dårligere spredningsforhold om vinteren, dvs. meteorologiske forhold som «legger til rette» for dårlig luftkvalitet. Svært høye nivåer av NO2 observeres oftest når vi får såkalte inversjonsepisoder.
Inversjon er et værfenomen der temperaturen øker jo høyere du kommer i atmosfæren (i stedet for det vanlige, at det blir kjøligere høyere opp), og den kalde lufta legger seg nærmest bakken. Kald luft er tyngre enn varm luft, så et luftlag med en inversjon er svært stabilt, og fungerer som et «lokk» over byen. Dermed blir forurensningen nede ved bakken fanget der, og så lenge vi ikke får et væromslag med vind eller nedbør som bryter opp inversjonen vil luftkvaliteten stadig bli dårligere.
Både Oslo og Bergen, med sin «grytetopografi», er godt kjent med slike værforhold.
– NOx-nivået har sunket
Ifølge forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) har imidlertid NO2-nivåene sakte, men sikkert sunket de siste årene.
– Inversjonsepisoder må vi nok forvente, også i framtida. Denne vinteren opplever vi en lang kuldeperiode på Østlandet, og dermed kan det inntreffe inversjonsepisoder fra tid til annen, sier hun til Dinside.
– Det som imidlertid taler imot et nytt dieselforbud, er det faktum at NO2-nivåene de siste årene i snitt er på vei nedover.
Forskningsdirektøren forklarer at dette først og fremst skyldes at de nyeste tunge kjøretøyene (med Euro 6-teknologi) har vesentlig lavere NOx-utslipp enn eldre tunge kjøretøy, samt at det har vært en kraftig økning i antall elbiler.
– Noe av nedgangen kan også skyldes at man de seneste årene har hatt relativt milde vintre. Men det er forventet at NOx-utslippene vil reduseres år for år, noe som gjør at risikoen for å få høye NO2-verdier, selv ved inversjonsepisoder, vil avta fremover.
Avtagende problem
Takket være færre lette og tunge kjøretøy med høyt utslipp av NOx forventes det med andre ord at faren for dieselforbud også avtar. Likevel blir forbud mot dieselbiler fortsatt ansett som det beste virkemiddelet mot farlige dårlig luftkvalitet i byene.
– Når forurensningsnivåene når helsefarlige nivåer, uansett om det dreier seg om NOx eller svevestøv, må kommunene ha gode avdempende virkemidler tilgjengelig. De må også ha kompetanse til å avgjøre hvilke tiltak som gir best effekt i hvilket tilfelle, forteller Høiskar.
– Dersom målingene viser at det er NOx-nivåene i lufta som er på helseskadelig nivå, vil tiltak rettet mot dieselkjøretøy ha den største positive effekten, forklarer hun.
Sjekk den utviklingen!
Andre tiltak
Siden NO2-nivåene som nevnt er forventet å gå nedover, i takt med at antall lav- og nullutslippskjøretøy på norske veier øker, vil svevestøv etter hvert bli hovedutfordringen i byene.
Ved høye nivåer av grovt svevestøv (PM10) bør man ifølge NILU ta i bruk tiltak som kan redusere produksjon og oppvirvling av veistøv. Piggdekkavgift og miljøfartsgrense er eksempler på slike tiltak. Det kan også være støvdemping, feiing av gater og generelt gaterenhold,.
I tillegg peker forskningsdirektøren på vedfyring som den synderen bak høye nivåer av fint svevestøv (PM2.5).
– Og da må man se på tiltak for å redusere vedfyringsutslippene, forklarer Høiskar.
Strakstiltak
Per i dag har kommunene mulighet til å innføre strakstiltak for å redusere de farlige forurensningsnivåene, som f.eks. datokjøring i Bergen. Disse tiltakene fungerer slik at de på kort tid fører til lavere konsentrasjoner av luftforurensning i lufta, samtidig som områdene rammet av høy luftforurensning krymper. I så måte er strakstiltak positivt med hensyn til befolkningens eksponering og helse.
Upopulære tiltak
På sikt peker NILU på at det er andre tiltak som vil ha den største positive effekten på utslippsreduksjon. De fleste av dem har allerede blitt igangsatt (ikke av NILU, men av lokale myndigheter), til stor irritasjon for flere nordmenn:
- Bompenger
- Bedre kollektivtilbud
- Tilrettelegging for sykkel og gange
- Lavutslippssoner
- Færre biler med piggdekk
- Lavere hastigheter
- Høyere andel elkjøretøy
- Gode alternative oppvarmingskilder som kan redusere vedfyring.
Kampen mot bompenger har for eksempel bidratt til at det har blitt dannet egne politiske partier, mens mange sukker over mindre plass for biler og parkering i storbyene.
Bompengesjokk: 829 kroner til hytta!
– Samlet vil dette fortsette å føre til en jevn forurensningsnedgang i byene, som igjen vil gi færre helseplager, forklarer Britt Ann K. Høiskar.
– I tillegg betyr en nedgang i luftforurensningen at vi vil ha mer å gå på når vinteren kommer med sine inversjonsepisoder. Da er det høyere opp til de skadelige luftforurensningsnivåene, og større rom for fleksible tilleggstiltak tilpasset den enkelte by og forurensningssituasjon, legger hun til.
