Forbud mot å kjøre dieselbil

Hva skjedde med diesel-forbudet?

Det er snart 1500 dager siden den ene dagen det var forbudt å kjøre dieselbil i Norge. Muligens var det siste gang!

DIESELFORBUD: På grunn av akutt luftforurensning var det innført et generelt forbud mot å bruke dieselbiler i Oslo, store deler av tirsdag 17. januar 2017. Foto: Erik Johansen / NTB
DIESELFORBUD: På grunn av akutt luftforurensning var det innført et generelt forbud mot å bruke dieselbiler i Oslo, store deler av tirsdag 17. januar 2017. Foto: Erik Johansen / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Ikke siden 17. januar 2017 har det vært forbudt å kjøre med dieseldrevet bil noe sted i Norge. Det var den hittil første, siste og eneste dagen dieselforbud ble tatt i bruk som tiltak mot lokal forurensning på norsk jord.

På den tida var «alle» opptatt av forbudet, og i panikken som fulgte var spørsmålene mange. Kan vi kjøre bilen vår på jobb i morgen? Må vi skynde oss å selge dieselbilen vår? Blir vi påtvunget å kjøpe elbil?

Men i dag, fire år og noen uker - eller 1486 dager - etter er det ikke så mye snakk om dieselforbudet. Betyr det at det tilhører historien?

Et historisk problem

Det er nitrogenoksidene (NO og NO2 - ofte omtalt som NOx) fra spesielt dieselbilene som bidrar til lokal forurensning i de norske byene. Det er såkalte reaktive gasser som dannes ved forbrenning, hvor eksos fra tunge og lette dieselkjøretøy er den dominerende kilden.

Og det er i vintermånedene vi kan få høye nivåer av NO2 i Norge. Dette skyldes først og fremst at det er dårligere spredningsforhold på vinteren.

Svært høye nivåer av NO2 observeres oftest når vi får såkalte inversjonsepisoder, der den kalde lufta legger seg som et lokk over byen, hvor forurensninga blir fanget. Uten væromslag med vind eller nedbør til å bryte opp inversjonen vil luftkvaliteten bli gradvis verre.

Dette har historisk vært et stort problem for Oslo og Bergen.

– NOx-nivået har sunket

Ifølge forskningsdirektør Britt Ann K. Høiskar ved NILU (Norsk institutt for luftforskning) har imidlertid NO2-nivåene sakte, men sikkert sunket de siste årene.

– Inversjonsepisoder må vi nok forvente, også i framtida. Denne vinteren opplever vi en lang kuldeperiode på Østlandet, og dermed kan det inntreffe inversjonsepisoder fra tid til annen, sier hun til Dinside.

– Det som imidlertid taler imot et nytt dieselforbud, er det faktum at NO2-nivåene de siste årene i snitt er på vei nedover.

Britt Ann K. Høiskar er forskningsdirektør i avdeling for by og industri ved NILU - Norsk institutt for luftforskning. Foto: Ingunn Trones, NILU
Britt Ann K. Høiskar er forskningsdirektør i avdeling for by og industri ved NILU - Norsk institutt for luftforskning. Foto: Ingunn Trones, NILU Vis mer

Forskningsdirektøren forklarer at dette først og fremst skyldes at de nyeste tunge kjøretøyene (med Euro 6-teknologi) har vesentlig lavere NOx-utslipp enn eldre tunge kjøretøy, samt at det har vært en kraftig økning i antall elbiler.

– Noe av nedgangen kan også skyldes at man de seneste årene har hatt relativt milde vintre. Men det er forventet at NOx-utslippene vil reduseres år for år, noe som gjør at risikoen for å få høye NO2-verdier, selv ved inversjonsepisoder, vil avta fremover.

PÅ VEI NED: Stolpediagrammene viser utviklingen av årsverdiene for NO2 ved målestasjonene for luftkvalitet i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden 2008-2020. Den nedadgående trenden skyldes dels reduserte NO2-utslipp, men kan også være påvirket av at vi har hatt mange milde vintre i Norge de siste årene. (Den røde streken angir den gjeldende grenseverdien for årsmiddel for NO2, som er på 40 mikrogram per kubikkmeter luft.) Kilde: Måledata for luftkvalitet, luftkvalitet.nilu.no
PÅ VEI NED: Stolpediagrammene viser utviklingen av årsverdiene for NO2 ved målestasjonene for luftkvalitet i Oslo, Bergen og Trondheim i perioden 2008-2020. Den nedadgående trenden skyldes dels reduserte NO2-utslipp, men kan også være påvirket av at vi har hatt mange milde vintre i Norge de siste årene. (Den røde streken angir den gjeldende grenseverdien for årsmiddel for NO2, som er på 40 mikrogram per kubikkmeter luft.) Kilde: Måledata for luftkvalitet, luftkvalitet.nilu.no Vis mer

Avtagende problem

Takket være færre lette og tunge kjøretøy med høyt utslipp av NOx forventes det med andre ord at faren for dieselforbud også avtar. Likevel blir forbud mot dieselbiler fortsatt ansett som det beste virkemiddelet mot farlige dårlig luftkvalitet i byene.

– Når forurensningsnivåene når helsefarlige nivåer, uansett om det dreier seg om NOx eller svevestøv, må kommunene ha gode avdempende virkemidler tilgjengelig. De må også ha kompetanse til å avgjøre hvilke tiltak som gir best effekt i hvilket tilfelle, forteller Høiskar.

– Dersom målingene viser at det er NOx-nivåene i lufta som er på helseskadelig nivå, vil tiltak rettet mot dieselkjøretøy ha den største positive effekten, forklarer hun.

Andre tiltak

Siden NO2-nivåene som nevnt er forventet å gå nedover, i takt med at antall lav- og nullutslippskjøretøy på norske veier øker, vil svevestøv etter hvert bli hovedutfordringen i byene.

Ved høye nivåer av grovt svevestøv (PM10) bør man ifølge NILU ta i bruk tiltak som kan redusere produksjon og oppvirvling av veistøv. Piggdekkavgift og miljøfartsgrense er eksempler på slike tiltak. Det kan også være støvdemping, feiing av gater og generelt gaterenhold,.

I tillegg peker forskningsdirektøren på vedfyring som den synderen bak høye nivåer av fint svevestøv (PM2.5).

– Og da må man se på tiltak for å redusere vedfyringsutslippene, forklarer Høiskar.

Upopulære tiltak

På sikt peker NILU på at det er andre tiltak som vil ha den største positive effekten på utslippsreduksjon. De fleste av dem har allerede blitt igangsatt (ikke av NILU, men av lokale myndigheter), til stor irritasjon for flere nordmenn:

  • Bompenger
  • Bedre kollektivtilbud
  • Tilrettelegging for sykkel og gange
  • Lavutslippssoner
  • Færre biler med piggdekk
  • Lavere hastigheter
  • Høyere andel elkjøretøy
  • Gode alternative oppvarmingskilder som kan redusere vedfyring.

Kampen mot bompenger har for eksempel bidratt til at det har blitt dannet egne politiske partier, mens mange sukker over mindre plass for biler og parkering i storbyene.

– Samlet vil dette fortsette å føre til en jevn forurensningsnedgang i byene, som igjen vil gi færre helseplager, forklarer Britt Ann K. Høiskar.

– I tillegg betyr en nedgang i luftforurensningen at vi vil ha mer å gå på når vinteren kommer med sine inversjonsepisoder. Da er det høyere opp til de skadelige luftforurensningsnivåene, og større rom for fleksible tilleggstiltak tilpasset den enkelte by og forurensningssituasjon, legger hun til.

FORKLARING: Dieselbilforbudet i 2017 ble utløst av at det ble forventet at NO2-verdiene per time ville stige til over 200 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3). Grenseverdien er slik utformet at den tillater 18 timer med konsentrasjon over 200 µg/m3 i året (y-aksen viser antall timer). Hvis NO2-konsentrasjonen er 19 eller flere timer over 200 µg/m3 , overskrides grenseverdien gitt i Forurensningsforskriften. Stolpediagrammene over viser at vi har hatt relativt få år med overskridelser av grenseverdien for NO2-timeverdiene (mer enn 18 timer over 200 µg/m3). De siste årene har det vært svært få timer over 200 µg/m3 i det hele tatt. (Den røde linjen markerer 18 timer.) Kilde: Måledata for luftkvalitet, luftkvalitet.nilu.no
FORKLARING: Dieselbilforbudet i 2017 ble utløst av at det ble forventet at NO2-verdiene per time ville stige til over 200 mikrogram per kubikkmeter luft (µg/m3). Grenseverdien er slik utformet at den tillater 18 timer med konsentrasjon over 200 µg/m3 i året (y-aksen viser antall timer). Hvis NO2-konsentrasjonen er 19 eller flere timer over 200 µg/m3 , overskrides grenseverdien gitt i Forurensningsforskriften. Stolpediagrammene over viser at vi har hatt relativt få år med overskridelser av grenseverdien for NO2-timeverdiene (mer enn 18 timer over 200 µg/m3). De siste årene har det vært svært få timer over 200 µg/m3 i det hele tatt. (Den røde linjen markerer 18 timer.) Kilde: Måledata for luftkvalitet, luftkvalitet.nilu.no Vis mer

Vi bryr oss om ditt personvern

dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer