Asfalt:

– Ikke klar for varmere klima

Slår alarm om at asfalt kan bli ødelagt av høye temperaturer.

DEFORMERES: Etter varmebølgen i Storbritannia tidligere i sommer ble en av veiene seende slik ut. Foto: Bedfordshire, Cambridgeshire & Hertfordshire Road Policing Unit / Twitter
DEFORMERES: Etter varmebølgen i Storbritannia tidligere i sommer ble en av veiene seende slik ut. Foto: Bedfordshire, Cambridgeshire & Hertfordshire Road Policing Unit / Twitter Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Det blir stadig varmere på jorda, og tidvis inntreffer hetebølger der temperaturen klatrer høyt over normalen, slik tilfellet var flere steder i Europa tidligere i sommer.

Det kan by på problemer for veiene vi ferdes på. I en artikkel fra Bloomberg slås det nå alarm om at jordas veier ikke er bygd for varmere klima, og at det kan bli svært dyrt å fikse. En tidligere rapport fra universitetet i Colorado estimerte med en kostnad på vanvittige 1800 milliarder kroner bare i Afrika innen år 2100.

I en EU-rapport fra 2017 anslås det at hetebølger alene vil stå for 92 prosent av skadene i transportsektoren innen 2080, altså asfalt som smelter, jernbaneskinner som knekker og lignende.

Det kan få kraftig innvirkning både for vår egen ferdsel og for frakt av varer.

Blir mykt

Asfalt er de fleste steder en blanding av stein og bitumen, der sistnevnte er bindemiddelet. Bitumen er et svart, seigt hydrokarbon som fremkommer naturlig, men som også er et restprodukt etter destillasjon av råolje.

Stein tåler selvsagt varme godt, men bitumen blir mykere når det blir varmt, og kombinert med påkjenning fra for eksempel tunge kjøretøy kan det føre til humper og hull i asfalten.

Det finnes også veikonstruksjoner der man ikke bruker asfalt, men betong. Det er en dyrere og mer solid konstruksjon enn asfalt, men heller ikke betong er immunt mot høye temperaturer, der man risikerer at betongplatene utvider seg og dermed lager farlige kanter i veibanen.

I Dubai, der gradestokken ofte ligger nord for 40 grader, har man konstruert veiene ved å tilsette svært kostbare polymerer i asfaltblandingen, slik at asfalten der tåler høyere temperaturer. Andre steder, som i Japan og USA, har man påført asfalten solblokkerende maling slik at den ikke varmes for mye.

Vannet asfalten

I 2014 stod asfalten på Gardermoen i fare for å bli ødelagt i delen av flyplassen der flyene snur «på femøringen».

Selv om asfalten der skal tåle 60 graders varme, blir den klissete allerede ved 52 grader – en temperatur som fort kan oppnås på en mørk overflate i stekende solskinn.

Etter flere dager i strekk med 55 grader grader på asfalten ble deler av flyplassasfalten vannet så ofte som annenhver time for å bli nedkjølt – med flere tusen liter vann hver gang, meldte Teknisk Ukeblad den gangen.

– Vi har ikke hatt så veldig store utfordringer på det her ennå, sier sjefingeniør Thor Asbjørn Lunaas i Statens vegvesen til DinSide.

Thor Asbjørn Lunaas er sjefingeniør i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen
Thor Asbjørn Lunaas er sjefingeniør i Statens vegvesen. Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen Vis mer

Han er godt kjent med at det i perioder har vært behov for nedkjøling av asfalten på Gardermoen, og det er tidvis tilsvarende utfordringer andre steder i landet.

Asfalten blør

Lunaas forteller at man i de varmeste periodene kan se blødninger fra asfalten.

- Varm asfalt som kjøres på av tunge kjøretøy kan føre til at du får blødninger, der oljen fra asfalten pumpes opp og legger seg som en glatt hinne oppå, forteller han.

Da må Vegvesenet skilte om glatt veibane og ty til avstrøing.

Her i Norge tilsetter man også polymerer i asfaltblandingen avhengig av hvilken del av landet den legges i.

- Vi velger kvaliteter mye ut ifra hvor du er i landet - i kalde områder må du ha mykere bindemiddel, og stivere bindemiddel der det er varmt. Vi bruker ikke så stivt bindemiddel som de bruker i Mellom-Europa, men det er ting vi må se på hvis dette blir en større utfordring, sier Lunaas.

Han er imidlertid ikke kjent med tiltak som solblokkerende maling her til lands.

Busstopp utsatte

Det er særlig statisk (stillestående, red.anm.) belastning fra de tyngste kjøretøyene som danner spor i norsk asfalt, forteller sjefingeniøren.

Lunaas trekker frem busstraseer og bussholdeplasser som typiske eksempler der man tydelig kan se at det blir spor i asfalten, og det skjer raskere når temperaturen er høy. Man kan også se deformasjoner inn mot kryssområder.

Samtidig understreker han at asfalten er viskoelastisk, og at den skal ta seg igjen og tåle litt bevegelse. Mange steder brukes betong på bussholdeplasser fordi det bedre motstår deformasjoner, men det brukes i liten grad på selve veiene.

Bilde av norgesferiekartet

Norgesferie

Se lesernes favorittreisemål

Legg til dine steder Se kart

Vi bryr oss om ditt personvern

Dinside er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer