Porsche 911 Turbo. Det er et navn som får håra på armene til å reise seg. Gjennom 45 år har den gått for å være beistet i Porsche-familien. I seinere tid har den fått selskap av en S på slutten av navnet.

Den er enda råere og det er den som presenteres først når siste generasjon Turbo lanseres, to år etter at 992 Carrera S så dagens lys.

Mange reagerer på at Turbo-navnet fortsatt er i bruk, etter at alle Porscher, med få unntak, er turbomatede. Men i dag er navnet Turbo mer knyttet til filosofien enn teknologien hos Porsche.

Det er derfor navnet fortsatt pryder toppmodellene av de fleste modellene, til og med elbilen Taycan. Et modig valg, men som etter en stund føles naturlig.

Overkill

Det er ingen som trenger en 911 Turbo S. Det vet man etter å ha vært på lansering med Carrera S der vi kjørte både på bane og snirklete fjellveier rund Valencia. Den går så fælt og er så lettkjørt at man nesten faller i gråt.

Men heldigvis er det noen som alltid vil hente ut mer. Det lille ekstra, de få tidelene. Akkurat som i sport, legges det ned utallige arbeidstimer for å få ut det siste lille. For det er ikke lett, når den er gjennomført i utgangspunktet.